Om du ser for deg en sjaman så tenker du sikker også på en tromme. Det henger sammen som hår og hode. Noe av det første som sjamanstudenter kan ønske seg er også en tromme. Den betyr noe spesielt. Tromma er et nyttig hjelpemiddel. Det lett å føle seg alene og naken uten. Hva slags hjelp er det man får av en god tromme?

Du skal gjøre en trommereise. Du har lagt deg ned. Du slapper av. Så begynner trommene å synge i rommet. Med en gang er det som om de tar grepet. De skaper en umiddelbar virkning. Lyden virker. Lydbølgene forplanter seg inn ørene, som alltid er skrudd på, den tas inn i hjernen, sinnet og kroppen.

Det første resultatet kommer umiddelbart som svar fra kroppen og sinnet, nemlig en høynet konsentrasjon. Lyden skaper fokus. Lyden tar deg ut av kvernende tanker og blokkeringer, som det ofte kalles. Det skjer av seg selv i ditt indre. Lyden og vibrasjonene virker automatisk. Det stemmer kroppens mange organer og kriblinger med en impuls. Det balanserer hjernehalvdelene med en vibrasjon. Det fyller sinnet og skaper  mentalt fokus med sin ene rytme.

Tromma er som en motor som er startet opp, klar for reisen.

Når man møter tromma på denne måten for å gjøre en reise trenger man å vite hvordan man skal komme seg videre. Det er godt å ha en forståelse for hvilken innstilling og intensjon man trenger å ha.

En god innstillingen begynner med avspenning. Det man trenger å spenne av er hele sitt mindset. For det er lett å bringe det ordinære livets tillærte tanker inn i trommereisen, med tanker som dette: Jeg må prestere. Jeg må få det til. Jeg har høye forventninger. Jeg har lest om hvordan en trommereise skal erfares. Jeg lengter etter å erfare det på en autentisk måte. Eller kanskje er dette skummelt? Hva om jeg ikke kommer tilbake? Hva skal jeg gjøre om ikke noe skjer og jeg ikke kommer noen vei? Skal jeg skape bilder selv? Og jeg som gledet meg så sterkt til dette. Jeg er en fiasko...

Det ordinære mindset er altså ikke brukbart i denne sammenhengen, snarere står det i veien siden avspenning er første og viktigste formel.

Det betyr å legge av seg forventninger, prestasjonsiver, skapertrang, det å være på hugget, registrere alle forandringer, se lengtende etter de indre sporene, tunnellen gjennom tiden og åndene som visstnok skal komme.

For det hverdagslige tankemønsteret er for banalt. Det er for små-intellektuelt. Det er for oppvakt og skoleflinkt. Sjamanens vei er en annen, nemlig å kunne falle avspent inn i det. Forvandlingen foregår på et annet plan enn det som kan oppnås gjennom denne flinke og oppvakte skolegutt-tilstanden.

Lydbølgene fra tromma kan vekke sansene, så de kan åpne seg for nye dimensjoner i mytologien. Hvordan kan det skje. Kanskje som dette. Gjennom loven om ressonans. Tromma overfører sine svingninger til høresansen, og disse svingningene kan åpne høresansen og også synssansen for nye inntrykk, nye områder.

Det er forskjell på innstilling og intensjon. Intensjonen hører med som en del av teknikken. Den leder en dit man ønsker å dra. Intensjonen skapes av det bevisst sinn, og kan fungere som en  autopilot på reisen inn i det ukjente. Det ukjente man navigerer inn i kalles mytologi, mytologi som åpner seg nå.

Trommereise foregår med mytologi som middel. Det er gjennom mytologi man kommer videre. Mytologi er veien. Og mytologi er feltet mellom hverdagssinnet og ”the Sacred”.  Når reisen er over blir opplevelsene i mytelandet til de historiene man forteller.

I mytelandet møter sjamanen utfordringene. Der løser vedkommende oppgaver og får gjenngaver.

På symbolsk måte kan sjamanen løse sine dilemmaer oig få svar på sine spørsmål der.

Men som alltid når man oppsøker hjelpedyr og veivisere, kommer sjamanen under innflytelse og påvirkning fra veivisernes agenda. Det samme skjer også om man jobber med plantehjelpere. Alle de hjelperne man treffer har sin egen agenda, og derfor har man en intensjon om å  få møte de høyeste. man søker mot de mest oppløftende. De tydeligste hjelperne har også den klareste agendaen som agenter for det hellige. 

Tromma er også en mytologihjelper i seg selv. Prosaisk sett er den jo bare et enkelt musikkinstrument, et dyreskinn spent over en ramme av tre og med en hammer som lager lyd. Men alle forestillingene rundt tromma er mytologi.

Det er den mytologsiden av tromma, assosiasjonene rundt den som kan gjøre den til et meditasjonsobjekt i seg selv.  Bare at tromma er rund eller oval kan gi assosiasjoner av sirkler, sol, måne, jord og evige sammenhenger, sirkler uten begynnelse og slutt.  Lyden kan minne oss på alle levende veseners hjerteslag. 

Slik kan tromma knytte oss sammen med en vev at store dimensjoner, fortid, formødre, kosmiske former, symboler, tidens hjul...

Tromma kommer ut av historiens grålysning som et av det første instrumentene, kanskje det første. I alle fall har hvert menneske i sitt liv blitt introdusert til tromming tidlig i livet fordi fosteret vokser seg ferdig rett under hjertetrommas beroligende lyd.

Videre er sjamantromma som hjelpernes hjem og hjerte.

Etter hvert som man blir fortrolig med tromma kan den vise sjamanen sin kraft og identitet. Plutselig kan det komme et levende vesen ut av den, gjerne som en ”vis”  kvinne eller mann, eller som en hjelper i dyreskikkelse.

Det er ikke så ofte sjamaner prater offentlig om slike forhold, kanskje fordi det skal være hemmelig eller fordi det er ukjent.

Om man mediterer på tromma som objekt, kan arkaiske og mytologiske bildene og forestillingen være til hjelp. Da kan meditasjonen bli som en ordløs og kjærlig dialog, der trommeånden er læreren. 

Slik kan dens ånd blande seg med ditt sinn og det uten uten en lyd.

Jeg syns jeg har sett ”misbruk” av trommer... eller dårlig bruk... som når man bare slår løs...dæljer på. Det tiltaler meg ikke selv om jeg også har  banket løs noen ganger. Alle må lære for seg selv. Man skal ikke svimeslå folk, men vekke opp kjærligheten og de varere sidene av sansene.

 
Det er skrevet mye om sjamantrommer. Du kan finne mye stoff på nettet og i bøker. Hvis du vil lese mer om hva jeg har erfart med trommer, kan du slå opp i boken ”Sjamansonen”, særlig på sidene fra 246 til 253.

Men skrift til side. Sett deg ned og lytt, lytt til en tromme eller til stillheten. Du finner trommen i hjertet og stillheten i rommet mellom tankene.

Med trommehilsen

Ailo Gaup

Kommentarer (2)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar