Speilet i hodet PDF Skriv ut E-post
Har vi et helt perfekt speil i hodet der vi ser hele verden og tolker den og det mye hurtigere enn de vanlige hjernecellene kan gjøre det? Slik spør jeg om speilnevronene.

Jeg leser i en artikkel i Illustrert vitenskap har vi ca 100 milliarder hjerneceller, også kjent som nevroner. Man har trodd at disse igangsetter handlinger basert på signal fra bevissthetssentrene. Men slik er det altså ikke. Oppdagelsen av speilnevronene har for alvor gitt hjerneforskerne og andre spesialister noe å tenke på. Naturligvis også sjamaner.

Hvis speilnevronene oppdager en bevegelse som ligner ettknyttneveslag, kan de få kroppen til å ragere spontant, med avvergelse, motangrep eller en unnvikelse. Men vedkommende bare stikker frem hånden for å hilse, oppdager speilnevronene dette før vanlige hjerneceller.

Det tar hjernen et halvt sekund på å oppfatte hensikten når en annen person beveger seg. Men speilnevronene bruker kun 50 millisekunder, slik at de vil reagere og forstå langt hurtigere enn vanlige hjerneceller.

Andre personers bevegelse blir tolket av speilnevronene hele tiden. Det gjør at vi meget hurtig kan forstå hva den andre skal til å gjøre og også hva vedkommende vil si. Avanserte menneskelige egenskaper som innlevelse, læring og utvikling av språk kontrolleres ikke bare av nevroner i vår bevissthet, men i stor grad også av disse nyoppdagede hjernecellene, som står i direkte kontakt med vårt fysiske bevegelsesapparat.

Speilnevronene blir ikke bare aktivert når vi selv beveger  oss, men også når andre gjør det.

En annen viktig egenskapene med speilnevroner er at de gir mennesket evnen til å lære ved å observere.Vitenskapen tror nå at vår evne til å kommunisere ved hjelp av språket, er knyttet nyttet til speilnevronene, som danner et direkte fysisk bånd mellom personer som snakker sammen.

Slik forstår vi både språket og få informasjoner som språket ikke rommer.

På et meget tidlig stadium i utviklingens historie kan menneskene ha brukt speilnevronenes evne til å avlese munnbevegelser til å finne ut hva andre mennesker forsøkte å forklare eller hadde til hensikt å gjøre.

Vi bruker hele kroppen til å motta informasjoner når vi observerer andre. Vår kropp reagerer gjennom speilnevronene i forhold til den andres tilstand og følelser. Det kan være noe av forklaringen på menneskets enestående evne til å vise medfølelse.

Hvis vi ser noen lider av en eller annen årsak, kan vi når vi observere dette identifisere oss med dennes følelsen og smerten. Gjennom det kan vi så forstå hva vedkommende går gjennom. På denne måten kan medfølelse få en vitenskaplig fundert forklaring.

Spørsmålene mine står i kø rundt disse speilnevronene.

Er det speilnevronene som først finner ut om vi går over ens med personer som vi treffer, om vi bør holde oss unna vedkommende eller om vedkommende har noe vi higer etter. Om dette er tilfelle, må det vel også skje at speilnevronene speiler spor og muligheter for oss så vi skal kunne nå det andre kan ha funnet, opplevd og erfart i sin utvikling.

Er det egentlig dem som gir oss grunnlaget for lengselen, det ”noe” som vi strekke oss videre etter i egen prosess?

Kanskje er det speilnevronene som gjør at vi får med oss en lærers virkelige visdom, og ikke de notatene du tar ned på blokken?

Er det da så slik at speilnevronene også setter oss i kontakt med andres og eget høyere selv? Vil de speile veien for oss så vi kan finne frem til en mer oppløftende erfaring?

Er det speilnevronene som gjør at man trives så godt sammen med utviklede mennesker. For om de speiler  signaler fra andres smerte, må de også speil den beroligende effekten fra mennesker som lar løst den følelsesmessige dualismens dilemma.

Kanskje speilnevronene også speiler den utvidede menneskelige erfaringen, utviklingsveien til totaliteten som finnes i naturen, sporene som finnes i det store sinnet etter en Jesus, en Buddha, en brahmin, en sjaman...Kanskje er det speilnevronene som gjør at det er så viktig å ha en god lærer. Og kanskje er det spilnevronene som finner veien for hver av oss til vår indre lærer.

 Ailo Gaup

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2022. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling