|
Første skriftlige kilde for hvordan en noaidi bruker et kraftdyr finnes i
Historia Norvegiae.
Der står det beskrevet at noaidien
dro avsted i en hvals skikkelse.
Dette stammer fra slutten av 1100-tallet, altså
fra tiden før Snorre skrev kongesagaene. Det vi kaller kraftdyr eller styrkedyr i dag, er hva noaidiene kalte Saivo-dyr. Hvalen var altså det Saivo-dyret som ble brukt til å reise ned gjennom havet i det som kan ligne på en skildring av en sjelehenting.
Opplysningene fra kildene som finnes om samisk noaidikunst gir bare korte og summariske opplysninger om saivo- hjelperne. De ”bor” i Saivo, de kan opptre i menneskeskikkelser og i dyreskikkelser, men Saivo kan også finnes i form av hellige vann.
De er også transportmiddelet en noaidi bruker i sitt arbeid mellom verdenen og kan samtidig romme den hellige kraften.
Hans Skanke er en teolog som arbeidet sammen med von Westen. Han var medrektor ved Trondheim katedralskole da seminaret for Finnemisjonen ble opprettet der, med von Westen som leder.
De to hadde nært samarbeid og Skanke er kjent for å ha redigert von Westens opptegnelser.
Skanke hadde lært seg samisk av samer i Tromsø, hadde arbeidet som lærer og prest i Nordland og i Trøndelag. han deltok også på bispevisitas i Finnmark og på von Westens tredje misjonsreise i 1723.
Han står bak en liste over samiske ord, som han rundt 1731 sendte til Missionskollegiet i København. Her skriver han om Saivo:
”Saiwo, Lappens hellige bjerg, som han trøster sig ved og er hans Deus tutelaris.
Saiwo-Olmai, folk som Lapperne troo at bo i de befæstninger.
Saiwo-Laidde, fugle som Lappiske Troldfolk av deres Saiwo have til tjeniste...
Saiwo-Giuelle, Noide-Ormen, som Lappiske Troldfolk fare med til Jamik-aimo.
Saiwo-Sarwa, kjempe-Rein, som Lappiske Trollfolk have til sin tjeniste.
Saiwo-Sjatze, det vand som falder ned av Lappernes helligede Bjerge.
Noide-gadse og Saiwo-gadse, Spiritus Familiares, som Lappiske Noider og folk have til deris tjeniste”.
Den tidens samer hadde, i følge Skanke selv besøkt Saivo og erfart alt dette... Saivo-dyrene er ”Noidernes Herligheder”.
Saivo fikk man gjennom arv, kjøp eller gjennom giftemål. Jo flere Saivo en same eide desto fornemmere var han i sine frenders øyne, skriver han.
E.A. Jessen skriver i 1767, som en understrekning av Skankes tanker, at ” Saiwo synes at være Hoved-Artiklen i den gamle Lappiske Religion, hvorhen alt det øvrige hører”.
Jeg tror forfedrene på sitt vis ”forelsket” seg i dyrene de var omgitt av og i de dyrene som vandret frem fra deres indre Saivo. De fortsatte vandringen og jakten, var jegere som også ble byttedyrenes elever...
ag
|
RSS for kommentarer