|
Det er forskjell på sjamansnakk og annen retorikk,
særlig den politiske.
Det er klart etter at ”sjamanen i meg” fortalte
om en helbredelesesvei for meg etter det jeg opplevde av nazistenes
krigsherjinger i
Sameland.
"Det er de som skal kjøpe meg mitt ... oss vårt ... workshopsenter, men det har de ennå ikke forstått", skrev sjamanen på sonen.
"Er du seriøs nå? Mener du virkelig at du synes tyskerne i dag burde holdes ansvarlig for det som skjedde i Finnmark på en tid da de ikke hadde noen påvirkning selv"? spør Alaika etter dette..
Se tråden: http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=106&?topic=4397.msg39649;topicseen#new
Det er altså mye mellom meg og tyskerne... jeg forstår mer og mer av dette etter hvert. For det jeg skriver her på sonen er også et speil for og en refleksjoner underveis i min prosess. Konsekvensene kan være ukjente for meg. Det jeg begynner på kan ta meg i en helt annen retning enn det jeg trodde. Slik også i denne sammenhengen.
I dette innlegget er det i hovesak ”sjamanen i meg” som fører ordet, sett fra sitt perspektiv, sin synsvinkel. Sjamanen befinner seg i meg, og har delt mine evakueringserfaringer, og målbærer sine synspunkter, og de bidrar til å drive videre den prosessen jeg står i, og kanskje gir de også noe til andre.
Dette er altså ikke et politisk innlegg i den forstand at dette er et "seriøst" erstatningskrav til myndighetene i Tyskland eller noe slikt.
Det befinner seg i en annen form for rasjonalitet, i et annet perspektiv, som dog berører den vanlige rasjonaliteten, selv om den egentlig ligger langt utenfor det som kan betraktes som ”virkeligheten”.
Sjamansnakk er en annen sjanger, må forstås som det.
Problemet med den sjangeren er at så få kjenner kodene til den. Dette har gjort at rasjonalister har ledd av sjamanenes utsagn om at de kunne fly til månen eller dykke ned til et befolket land i jordens indre.
Dette jeg skrev er altså sjamansnakk på en sjamansone ... mellom himmel og jord, historie og tidløshet.
Jeg merker fortsatt en fortettet smerte i meg fra de erfaringene jeg som spedbarn gjorde den gangen i 1944 da jeg som yngste person ble evakuert fra Kautokeino, og ble skilt fra mine foreldre i denne fasen av krigen der nazistene fulgte den brente jordens taktikk....
Kanskje hjelper sjamanen nettopp meg med til å lete etter en forståelse og helkbredelse av disse erfaringene fra da, og det formuler dette på denne måten?
Det er dette jeg har snakket om i grupper jeg har hatt i Tyskland.
Jeg er en levende person jeg og, jeg har dette i meg og vil gjerne bli fri....
Ingen blir fri alene, det skjer best i samspill med andre, helst med den andre parten i hendelsene. Et eksempel på arbeid i denne sammenhengen er ”forsoningssamtalene” i Sør-Afrika og i Irland.
Det nærmeste jeg kan komme inn i noe slikt skjer altså de personene jeg treffer på sirkler, for soldatene og offiserene fra den gangen har jeg ikke truffet og dette betyr ikke så mye for meg at jeg oppsøker dem.
Men jeg har altså den sjansen at jeg kan formidle min erfaring og dette sjamansnakket til de som sitter der sammen med meg i sjamansonen vi har opprettet.
Det er, tror jeg, helbredende for begge parter.
På grunn av den ”debatten” som er oppstått i kjølevannet av mitt innlegg, har min forståelse blitt tatt noen skritt videre. Slik kan man ”risikere” når man våger seg frempå og sender ut en stemme.
Slik forstår jeg på den helbredelsesprosessen som sjamansnakket har ført meg inn i akkurat nå:
I sjamansammenhengen kan et sjamansenter kan stå for kroppen og sjelen min. Jeg hadde sjeletap den gangen. Jeg ønsker det tapte tilbake, det som ble tatt av hele krigsmaskinen og undergangsstemningen fra da,
Jeg ønsker altså helheten tilbake. Den arenaen jeg har for å skape helbredelsen er altså de sirklene jeg har.
Jeg ønsker ikke at noen skal tro at sirklene mine i Tyskland har dette som tema.
Det kommer ut som noen få, kanskje tre, fire, fem setninger i løpet av de dagene som workshopen varer.
Deres betaling kan bestå i å høre på hva jeg sier og å gi meg tilbake den reaksjonen som skapes i dem.
Jeg merker at temaet som debatteres åpner mye mer for meg og at det betyr mye mer for min prosess enn hva jeg ante da jeg skrev det ned for noen dager siden.
Så jeg er glad for spørsmålene til Alaika.
Ailo Gaup
|
RSS for kommentarer