Dette ”noe” faller ut når religion blir et teologisk system som ikke lenger tar vare på det forgjengelige, det menneskelige. Fordi dette ”noe” alltid ligger i det motsatte av det systematiske, i selve ordet, ikke i meningen. Det finnes i det som blir avvist,  det som er utenfor den logiske struktur, og kan derfor ikke heller forstås, eller gripes i en tekst.

Dette ”noe” handler om de unike erfaringene det enkelte menneske får fra livet, det som viser seg som biter formidlet gjennom beskrivelser av mystiske erfaringer og i poesi. En erfaring som foregår i den mytiske, mystiske, symbolske, psykiske- ”uvirkelige” verden, og som blir formidlet derfra. Det som er tilstede i øyeblikket, men som forsvinner hvis vi forsøker å gripe det, vi kan bare leve det; opp-leve det.

Der noe stivner og blir en gjentakelse, til forskjell fra en gjenoppstandelse forsvinner dette ”noe”, men det kan aldri forsvinne, og finner derfor sine egne veier.

Dette ”noe” blir identifisert som feminint, det menneskelige, den dødelige kroppen med sin sjel som gjennom livssyklusene må ofre seg selv for å gjennoppstå til nytt liv.

Dette ”noe” kan identifisere seg med mange gudinner i enda eldre kulturer, men i forhold til disse tre religionene vi har rundt oss i dag, kalles hun Sophia.

Sophia har ”overlevd” gjennom historien i den jødiske Kabala, den islamske Sufismen, og kristne mystikere,hellige menn (og kvinner) og Alkemy.

Hun forsvant aldri fra Russland, men forble en sentral figur i den østlige ortodokse kirke. Hagia Sophia (hellig visdom) er en katedral som fremdeles står  i det moderne Istanbul.
Hun blir også assosiert med Jesus, den hellige ånd og det guddommelige lys.
Hun er også den ene delen av filosofi(philo-sophia) og navnet betyr ”den vise”.

Denne visdommen er tilgjengelig for alle og  tar bolig blandt de mest utstøtte av de utstøtte.  Det er ikke gjennom boklig lærdom eller sosial tilhørighet hun oppstår, men gjennom genuin menneskelig erfaring.

Hun går ut av læresteder, akademier, politiske senter, religiøse og filosofiske teorisystemer og  finnes i subkulturer, i det forviste, det foraktede, det som ofte gestalter livet i sin mest smertefulle form, det som sorteres ut som ubrukelig ”søppel”, eller som er så smertefullt at vi ikke vil ha det. Der livet er tett på sine verste motstandere.

Det er ”på gatene” Sophia har sitt tilholdsted.

”Yahweh created me when his purpose first unfolded,
Before the oldest of his works
From everlasting I was firmly set,
From the beginning, before earth came to being.
..when he fixed the heavens firm, I was there,
When he drew a ring on the surface of the deep,
When he thickened the clouds above,…
…when he laid down the foundations of the earth,
I was by his side, a master craftsman
Delighting him day after day,
Ever at play in his presence,
At play everywhere in his world,
Delighting to be with the sons of men. “(Prov.8:22-31 NJB)

Sophia er arketypisk energi, det forstår jeg som energier som er “levende” selv om vi ikke kan se dem som fysisk liv. De gestalter seg gjennom bilder i vårt ubevisste og blander seg med den menneskelige psyken. Det er ikke fantasier, men former for energi som er til stede som arketypiske mønstre.

Disse mønstrene er en helhet, selv om vi ofte deler dem opp, og godtar den ene delen og forkaster den andre. Sophia er en slik helhetlig energi og hun har også en mørk side som kan ta bilder som Hekate, Lilith, Kali.
Kali tilhører hinduismen og blir derfor ikke tatt med her.

Liliht hører til historien om Adam. Hun var hans første hustru, men de hadde en ekteskapelig krangel, hun rømte hjemmefra og nektet å komme tilbake. Gud måtte da gi Adam en ny kone, Eva, og den historien er vel velkjent. (Lilith er assosiert med slangen, og det demoniske.)
Hekate er en av underverdenens gudinner i den greske gudeverdenen.

Hun er en tredelt månegudinne og hennes hellige symboler er nøkkel, svepe og kniv. Hun er også knyttet til veikryss, noe som symboliserer skjebnen ved å ta valg. Hun ble tilbedt av kvinnekulter i veikryss, og det var også ofte plassert masker av henne der.

Det er en bevegele mellom det som forenes og det som adskilles og angsten for adskillelse er et aspekt av Hekate. 

Orphic Hymn to Hekate
I praise lovely
three-formed Hekate Enodia,
saffron-veiled,
of Sky, Earth, and Sea,
who celebrates
Bacchanalia at the tomb
with the souls of the dead,
Daughter of Perses,
Lover of solitude,
honored with cakes,
Nocturnal one,
Protector of dogs,
Invincible Sovereign,
heralded by the roar of wild beasts...
Keybearing Queen of the whole Cosmos. 

Det finnes andre kvinnelige guddommer fra tidligere religioner som kan sees i sammenheng med Sophia, som feks. Maat (Egypt) Themis(Gresk) og Isis.

Isis mener man var den største gudinnen i Egypt (ca. 3000 f.kr. – år 200 .)
Hennes kult spredde seg til Grekenland, Europa, og Storbritannia.

Hun vises med sin bror-ektemann Osiris i tidlige hieroglyfer fra gamle graver.
Hun er assosiert med hundestjernen Sirius, Res øye (solguden) hersker over livets dypeste mysterier- skjebne og død.
I følge Plutarch så ”både spinner hun og kutter livets tråd”.

Hun er kalt ”livets herskerinne”, og blir avbildet med en ankh i hendene, symbolet på liv.
Men hun  blir også avbildet når hun holder en Sistrum, ( rasleinstrumenr i form av en U med tversgående strenger tredd med metallplater, ringer eller sneglehus. Sumeriske og babylonske kilder fra 3. årtusen f.Kr. og Egypt. Instrumenter fra 800 f.kr. er bevart. Benyttet i vestlig 1900talls musikk for eksempel av J. Cage.)
 

I følge Plutarch er Sistrum et symbol på naturens ”uro” som gjenninnfører vitalitet der livet har ”mistet sin friskhet og koagulert. ”

Isis visdom var ikke abstrakt men forholder seg til natur og magi. Hun ble kalt ”den sorte” fordi hun ble assosiert med skjebnen og dødens mysterie.

Et gammelt navn på Egypt er ”Kemi” som oversettes til ”sort jord.” Araberne kalte Egypt ”Al-Kemi” og betegnelsen alchemy kommer sannsynligvis fra dette navnet.

Isis er ”den kunnskapen guden ikke vet”, og det er at uten mennesket som projisjerer han inn i livet finnes han ikke. Isis visdom er naturens magi. Hun er den som både lager giften,  men som også gir kur for den. Hun er en helbreder, og på den måten går hun inn i det sjamanistiske.

Siv.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar