Vårkvinnens første pust PDF Skriv ut E-post
Det er et punkt av balanse i naturen akkurat nå ved vårjevndøgn, balanse mellom natt og dag, lys og mørke, søvn og nyfødt, våkent liv. Vår er befriende poesi, der fengslede følelser søker frihet.

Akkurat nå, frihet et kort øyeblikk, akkurat nå en nesten umerkelig pause før tidens hjul trekker en ny årstid i gang.

Gjør deg klar for vår og store forandringer. Akkurat nå kan du meditere over alle muligheter du kan velge å vanne, de er i sin frøform, ennå ikke satt ut i fast form, ut i groende, bevegelig liv.

Se på alt som frø. Frø i jorda, frø i sinnet, frø fylte av enorm kraft. I eikenøtten er treet. I sinnet er den forløsende tanken, som kan helbrede og sette fri.

Tankene er de sterkeste frø. Gjennom dem kan livet ta ny retning. Bli skapt. Nyskapt.

Det er gått tre måneder siden vintersolverv. Mye er skjedd i naturen og i ens indre. Vinteren er i ferd med å slippe taket. Jorden kommer til syne, den er åpen og våt. Solen er blitt tenåringsprins. Frøene strutter av jomfrukraft. Det nye livet er klar til å vokse fram.

Dette er den grønne vårkvinnens første dag. Hun setter  i gang med sitt arbeid. vekke blomster og grønne vekster, vekker lysten på livet, vekker fruktbarheten og gleden.

Om du lager et rituale, tenk på følgende: Ritualet er helbredelse og å sette fri. Ritualet er medisinen eller vitaminene. Det er vekkeklokken for noen. I blant er det motgiften. 

Du trenger blomster, kjøp de første tulipanene, kjøp andre blomster,  ha dem og grønne vekster i sirkelens sentrum. Kjøp frø, sett dem i jord. Plant spede planter. Kle deg i grønt, og andre vårfarger. Syng vårsanger.

Om du blir forlegen av dette, se på det som møtet med dine egne grenser og begrensninger, noe du velger å overskride...

I ritualets rom mediterer du over det som skal komme. Ritualet foregår i rommet mellom verdnene. Der er friheten, før kreftene finner sin retning.

Dvel ved akkurat dette punktet, for her i dette øyeblikket, i denne sonen er du fri. Her kan du velge dine tanker og frø. Enten velger du selv, eller så velger Den grønne kvinnen for deg. Uansett så tas et valg. Når valget er gjort er du bundet til en form, et prosjekt, en tilstand.

For å velge rett, tregs indre frihet, ritualets frihetsrom. Og velge hva? Det som er bra i ditt liv  og som du vil skal fornye seg og vokse videre. Og kanskje viktigere: Velge frøene for det nye du vil skal spire frem...
 
Forventning og glede ligger over livets vårrituale, for solhøyden stiger og vi vet alle hva vår og sommer bringer.

Det er en anstregelse som må gjøres under dette ritualet. Bind deg med svart band til noe eller noen, og akkurat i det rette øyeblikket i ritualet bruker den som leder seansen, eller du selv, den rituelle kniven eller saksen til å kutte og å klippe deg fri... 

Da kommer den mørke jomfruen ut av sin hule, der hun har vansmektet som fange, hun kommer ut og er klar til å møte solens prins.

 

Forvandling kan følge av dine valg, forvandlinger som etter hvert kan føre til at:

Is blir vann.

Mørke blir lys.

Sollys lager farger.

Stagnasjon blir til flyt.

Fortvilelse blir håp.

Sorg blir letthet.

Ensomhet blir fellesskap.

Mangel blir overflod.

For nå begynner den  glade og lette tiden, såtiden, kjærlighetens tid, det er nå vinterens lenker brytes og livet springer fram igjen. Det milde regn smelter jorden og den tar til å dufte.

Vårkvinnen, den grønne kvinnen, berører trærne, så de blir grønne, danser på jorden, så den blir grønn. Visst gjør det vondt når knopper brister... men de må briste for at løvet skal sprette.

Vårvinden er hennes pust, den som åpner knoppene og fyller luften med innsekter og summende liv. Vinden bringer den yppige duften videre.

Naturens kraft...naturens råskap???

Nå settes naturen fri fra vinterens og isens bånd, naturens planter aog vekster spirer frem, nye individer fødes, løper og hopper, summer og flyr, svømmer og danser. En ny syklus av vekst tar til, og vekst kan bringe mangfold og glede, også overflod.

Alt hun berører våkner og spirer, livskraften spruter frem som i tenåringer, som tas av den forløsende vårflommen...av hormoner...og vi danser fornøyde med.

Vi er natur, vi deler gener med dyrene og plantene. Vi er også et frø, som vil spire. Vi er også en nyfødt dyreunge. Vi trenger den nye melken fra de fylte brystene. Vi trenger ...i trenger...spesiell næring til og omtanke for de nye frøene, så de skal vokse. Den kloke gartner vet hva vedkommende skal dyrke frem i livets hage.

Er vi egentlig frie i vårkvinnens favn?

 

Retningen er øst. Drømmen er frihet fra det som binder. Drømmen er å finne det som mangler. Finn den fargen du mangler, og ta den på deg, vekke den i deg. Finn den himmelretningen du mangler, gå i den retningen, finne den skatten.

Og ikke minst. Dans hører med i ethvert vårrituale. Dans din dans av ungdom og frihet.

Det som også hører med er å finne de ordene du trenger. Ord for å uttrykke deg, for å fortelle verden hva som skjer, hvem du er, hva du vil og om savnene, først da kan de dekkes av den grønne Vårkvinnen. 

Er ikke våren poetenes tid? 

Ailo Gaup

Kommentarer (4)Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2022. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling