Etter en at vi hadde gått en stund satte vi oss ned i et skogholt og rastet. Etter at vi hadde spist, drukket kaffe og pratet så roet alle tre seg.

Min mann sovnet, det samme hunden og jeg gikk inn i en meditasjonslignende søvn. Jeg kom inn i en virvel av regnbuens farger, så ble det stille.

Bak meg blåste vinden og jeg ba vinden om å børste av meg mine tunge tanker. Da kom det en liten mann ruslende ut av skogholtet, han stoppet opp foran meg og la en stein i hånden min.

Den var helt gul og han ba meg om å bære den på meg slik at solen fikk plass i sjelen min.

Da han snakket til meg, åpnet han ikke munnen. Det var altså en helt telepatisk samtale.

Til slutt åpnet han munnen og ba vinden om å stryke over ansiktet mitt. Med ett kom et vindkast og blåste meg i ansiktet.

Dette var litt pussig for jeg hadde den ordinære vinden i ryggen hele tiden.

Etterpå stilnet denne merkelige vinden og jeg kom til meg selv.
 
Da jeg kom hjem fant jeg frem en gull kalsitt, jeg har den i et kjede rundt halsen.

Dette var en flott opplevelse, jeg vet ikke helt hva det betyr, men jeg vil dele den med dere.
 
Men jeg kjenner meg veldig mye roligere nå.

Beste hilsener fra Rita Laakso

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar