|
Jimango spørsmål på debattsonen som satte i gang noe i meg:
Er ikke symbolene og mytene noe som tilhører
fortiden som vi helst bør gi slipp på?
Er vi ikke klare for noe nytt og la det gamle forsvinne?
Symbolene kommer fra naturen og universet, den inne i oss og den utenfor oss. Den er gammel, opprinnelig. Symbolene er lovmessige og følger naturens lover. De representerer en potent kraft i oss, et potensiale. Når et symbol kommer til deg, finn ut hvordan det skal uttrykkes, hvordan det skal komme ut og manifesteres.
Hvordan vi tolker energiene i bilder er basert på våre erfaringer. Jeg tror likevel at energien i symbolene er den samme, selv om de kan komme til uttrykk i forskjellige bilder. Hvordan dette gir seg uttrykk kommer an på hva slags natur menneskene har sitt utgangspunkt i.
I dagens samfunn er det mange som lever i en menneskeskapt, temmet "natur", byer og tettsteder. Mange frykter den ville, utemmede naturen fordi denne er fjern og fremmed for dem.
Målet på veien er å finne tilbake til kilden, urkraften i oss. Den er ikke temmet i sin natur, den er vill. Derfor opplever mange at de frykter sin egen kraft, sin egen natur, for denne er så bortgjemt og innpakket i ”sivilisasjon” at vi knapt aner at den er der.
På vår vei til å finne tilbake til denne kilden, der symbolene har sitt opphav, møter vi på motstand. Denne er skapt utav vår frykt for det ville og ukjente. Den fører til at vi skaper forklaringer og unnskyldninger overfor oss selv og andre for å slippe å gå inn i det, slippe å gjøre oss kjent med det ukjente.
I sjamanismen spiller symbolene en viktig rolle. De er med på å skape orden, de er med på å bringe balanse og heale. De er med på å gi folk retning og bevegelse, slik at man kan gi slipp på fortiden og bevege seg mot framtiden gjennom å være i nuet.
Når man er nybegynner på denne veien er bøker ofte den første innfallsporten til både symboler, myter og språk. Disse kan gi gode pekepinner til å begynne med. Sjamanismen er en erfaringsvei. Det er gjennom å selv utforske og gjøre erfaringer at forståelsen og innsikten oppstår. Til å begynne med kan det fortone seg forvirrende og uklart. Symbolforståelsen mangler og det kan ta tid før innsiktene kommer. Men når de kommer er det som en stor aha-opplevelse.
For det er gjennom å selv jobbe med symbolene og å gi de et uttrykk, forståelsen for dem oppstår. Når man føler at man mister grepet om symbolikken og mytene, kan dette igjen være et uttrykk for den fremmedgjøringen og frykten som finnes i oss og vårt samfunn når det gjelder å være i kontakt med det ville og det utemmede. Å være vill, utemmet, blir ofte sett på som noe negativt, en form for galskap samfunnet ikke vil ha.
Fra våre erfaringer kommer mytene, de skapes i vår historie fra dette og tidligere liv. De skapes i vårt indre og er med på å opprettholde vårt verdensbilde.
Når vi reiser inn i vårt mytologiske landskap og observerer det vi kan se og finne der, kan vi lære mye om oss selv. Om våre sår, våre holdninger, våre frykter. Alt vi trenger å gjøre er å observere. Healingen er å forandre det som ikke er bra der inne.
De nedskrevne myter fra historien er som læresetninger for menneskene. De forklarer i metaforer og bilder hvilke mekanismer det er som driver oss mennesker til å utføre handlinger. De er moralske belæringer, som peker på hvilke moralske prinsipper som gjelder i et samfunn. Og de er oppdragende, de søker å gi menneskene retningslinjer, idealer å etterleve.
Disse mytene har oppstått gjennom en dypere forståelse av mennesket og dets psyke. De har sitt opphav i forgangne tider, men har sitt utspring i en forståelse av universelle krefter og hvordan de jobber i oss, og disse har sin gyldighet i dag som de alltid vil ha. Selvsagt er de skrevet med et språk som tilhører den tiden de ble nedskrevet, men det er fullt mulig å omskrive dem til et språk som passer til vår egen tid, for budskapet er like aktuelt.
Sjamanistisk tenking og teknikker er allmenngyldige uansett hvilket språk man benytter seg av. Jeg husker en venninne av meg fortalte hun hadde hatt besøk av to damer. Den ene var psykolog. Min venninne og psykologen forsøkte å kommunisere, men språket var forskjellig, de forsto ikke hverandre.
Den tredje damen var også psykolog, men hadde også lært det sjamanistiske språket. Hun kunne etterpå fortelle min venninne at de to hadde snakket om det samme, vært enige, men ikke forstått hverandre.
Sårspråket er en annen ting. Det er også allmenngyldig. Av og til kan man få en skyllebøtte i hodet av en av sine nærmeste. Vanligvis responderer vi med samme mynt og krangelen er i gang. Har vi lært oss selv og våre egne sår å kjenne, er det lettere å lytte bakom ordene til en annen når angrep og beskyldninger hagler. Da kan man se hvor ordene kommer fra og at de ikke egentlig er rettet mot deg som person. De er som et rop om hjelp fra en med sår som ikke er helet. Når man ser dette kan man også vise at man forstår og spørre om det er noe man kan gjøre for å hjelpe. Dette kan det være stor healing i.
Så det handler ikke bare om å gi slipp på noe gammelt når det gjelder symboler, myter og språk. Det handler om å gjenoppdage og forstå noe som er grunnleggende i menneskets natur. Reglene er ikke menneskeskapte, de er underlagt naturens lover. Hvordan vi velger å tolke dem er derimot opp til oss.
Å kalle en spade for en spade er greit, men ordet spade er forskjellig på norsk, samisk og swahili. Men et av særtrekkene innen sjamanismen og annen naturbasert visdom er at man finner den samme forståelsen av naturen, mennesket og menneskets forbindelse til naturen. Man finner mye de samme symbolene, de er universelle. De kan være geografisk betinget, da dyr i Afrika er forskjellige fra dyr i Sibir. Men gjennom den internasjonaliseringen som er i vår tid, ser vi de endringene som skjer, gjennom at mange i nord har kraftdyr som hører hjemme langt i sør.
Og dette beviser på en måte at dette er noe som er levende, noe som er i stadig endring, men som samtidig følger naturgitte lover og prinsipper. Dette er ikke noe som tilhører forgangne tider, for all tid er nå. Og all kunnskap er tigjengelig for alle. Vi kan hente fram denne kunnskapen og bruke den til å være med på å forme våre liv, vår framtid. Det finnes ikke noe som er mer levende, kreativt og dagsaktuelt.
Sjamanismen er en samling gamle teknikker, tenkemåter og filosofier som søker å skape fornyelse, kreativitet, glede og healing nettopp gjennom å gi slipp på det som har vært. Ved å gi slipp skapes rom for å ta inn noe nytt. Hvis man dveler ved det som var, henger dette fast i oss som gammel, størknet energi. Det blir som en tapt kraft, for den tilhører fortiden og er ikke levende i nuet.
Gir man slipp frigjøres kraften og den bringer oss videre i skapelsen av våre liv.
Så det handler nettopp hele tiden om fornyelse. Og det som er gammelt i dag kan oppleves som noe nytt og friskt og kraftfullt i morgen. For meg er spørsmålene til Jimango innlysende sannheter. Ja, vi skal gi slipp på alt det gamle. Og den som bestemmer hva vi skal gi slipp på og hva som skal komme inn som noe nytt, er oss selv. Så ligger naturen i oss og rundt oss der som et osean av muligheter, en kilde til kunnskap og en veileder inn i visdommen.
Inger Lise Mong
|
RSS for kommentarer