|
Reinlykke heter et samisk begrep. Hva har det med å skrive på Sjamansonen å gjøre? Jo, at felles etiske grunnspørsmål ligger på lur.
”Dette er en sone for sjamanisme, sjamantradisjoner og sjamanrelaterte aktiviteter, mytologier og synspunkter”, står det litt programmatisk å lese oppe til høyre på forsiden.
Fortsatt dekker dette utsagnet formålet for virksomheten. På Sjamansonen finnes artikler som et bakgrunnsmateriale for den som vil orientere seg om temaet. Over tid har innholdet svulmet slik at få eller ingen har oversikten.
Innleggene på forsiden er som et bevegelig fokus. Om du følger med en tid kan du se hvordan fokus skifter mellom forskjellige forhold på sjamanveien. Det dreier seg om beskrivelser av tradisjoner, utfordringer og hjelpemidler på veien og erfaringer underveis.
”Her kan du lese om forskjellige tradisjoner som utgjør sjamanenes verdensarv”, står det videre på forsiden. Det som ikke er omtalt her er å skrive selv.
Jeg er alltid glad når jeg får en epistel fra en person, som lurer på om dette innlegget passer på forsiden. Jeg sier ja eller nei, alt etter som jeg syns innlegget er med på styrke fokus.
Debattsonen ser jeg på som et øvingsfelt. Det er et sted hvor hver enkelt kan berette om erfaringer, stille og besvare spørsmål, uttrykke sin visdom og omtanke for andre og sin sjamanevne og sin kreativitet.
Siden sjamanisme i sitt innerste er kreativitet, er det som det skal være at kreativiteten blomstrer, diktmappen svulmer, språklige oppfinnsomhet og all eleganse verdsettes.
Fokuset på debattsonen flyttes også ved hvert innlegg. Ditt innlegg. Og gjennom emner og reaksjoner får forumet preg av et fellesskap. Vi dyrker frem noe sammen. Vi deler en kreativ sjamanverden av tanker. Det er en hel verden, for det vi kaller den ordinære virkeligheten er de tankene vi har.
Vi støtter hverandre på mange måter, språklig, følelsesmessig, med latter og tårer, lek og korreksjoner.
Forumet er stedet for de transformerende historier, som det også er mange av.
Men Debattsonen har også sin flytende smertegrense. I blant er den grensen selve utfordringen for sjamanen i en selv.
For smertegrensen er din og min smerte som snakker. Utfordringen består i å møte smerten i en selv og fordøye den, så gå videre litt klokere.
Sjamansonen er ikke en lykkelig hage utenfor verden. Vi er i verden og den er full av smerte. Vår oppgave i så måte er å fordøye smerten. Selvfølgelig er det en krevende oppgave, særlig i de tider hvor vi selv kaster skinn og er sårbare, og nye kropper, også ”herlighetskropper” vokser frem. Særlig da er verdens voksende begredelighet tyngende og kvalmende, og da bør Sjamansonen være en støttende sone, både for å få det ut og finne veien videre,
Hva har alt dette med reinlykke å gjøre?
Reinlykke er et sentralt begrep i reindriften. Det er noe alle reineiere ønsker seg. Det dreier seg ikke om rent hell, som en lottogevinst, men begrepet knytter sammen mange forhold i ett ord.
Reinlykke handler om å lære seg en type holdning over tid.
Det kan være resultatet av at man behandler dyr, natur og mennesker på en riktig måte. Det må være plass til alle. For i reindriften må mange livsformen kunne leve og blomstre sammen på begrenset plass. For å dominere skal man ikke. Man skal heller prøve å balansere og å komme over ens med verden og nå en forståelse av hvordan alt henger sammen.
Det kan bringe reinlykke, men man vet det ikke helt sikkert.
Men man må kunne faget. Man må vite hvor beitene er gode og ikke overbeite. Man å se hvilke dyr det skal satses på. Men det er altså ikke nok. Veien til reinlykke trenger noe i tilgift, en forsonende og ydmyk holdning. Det lærer man først når man kan gå i seg selv, forsone seg med seg selv, så med andre.
Man kan ikke dominere naturen og tvinge frem sin vilje. Heller ikke kan man flykte fra utfordringene. Man må samarbeid. Reinlykke og ydmykhet henger sammen. I dette er det en skjønnhet. Med en slik tilstand er selv livets bistre realiteter omgitt av kjærlighet.
Veien til reinlykke følger noen regler, noen retningslinjer, ingen dogmatikk. Det er en ydmyk vei. Man må vite hvordan man skal behandle reinsdyrene, naturen, hunden, medhjelperne og ikke minst foreldrene og de eldre i siidaen.
Reinlykke er svaret på mange etiske grunnspørsmål.
Å leve i harmoni betyr at alle må få ha sitt fokus i fred
inntil hver kommer sammen som i en sirkel og velger å forsterke et felles fokus.
Det er slik jeg vil at Sjamansonen skal fungere.
Sjamansonen er et forum for et fag, med sitt fokus. Fokuset er å trene og oppdra seg selv til forsoning og fred. Det lærer man først når man kan gå i seg selv.
Selvbesinnelse er svaret på våre mange etiske grunnspørsmål.
Jeg vil gjerne at dette kan bidra til en utveksling om etikk i sjamanperspektivet.
Jeg vet at mann trener seg på dette underveis hele tiden på veien mot sirkelens sentrum. Selvbesinnelse er en holdning som utvikler seg gjennom nye utfordringer hele veien.
Treningen kan bestå i å sette pris på andre, verdsette fellesskapet og ”gruppesjelen”.
Det skjer også gjennom å lære å uttrykke seg spontant og levende.
Slik kan man finne ut at man er en frøpose og at man med ord og bilder sår frø i andre på sonen. Hvilke frø vil du skal vokse?
Man forstår mer av veien etter hvert som sansene får tilbake sin inntrykksvarhet, omtenksomheten våkner og man kan beholde sitt fokus lenger av gangen. Slik kan man få til å utvikle ferdighetene i det skapende sjamanfaget.
Det man dypest sett trener seg i gjennom dette, er etikk.
Mange etiske spørsmål får sitt svar i ordet selvbesinnelse, som mange etiske spørsmål finner svar i ordet reinlykke. Så alt koker ned til viktige etiske grunnspørsmål.
Gjennom det har livets reinlykke og det å skrive på Sjamansonen mye med hverandre å gjøre.
Ailo Gaup
|
RSS for kommentarer