Etter noen dager med mye følelser rundt etikk og moral, har det kommet frem flere syn på dette med å dele av seg selv, håndtere  kritikk osv.

Sjamansonen er et spesielt forum. Jeg føler at jeg kan åpne meg her, dele mine innerste tanker, de tankene jeg ikke tør dele med andre.

Her kan jeg snakke om, dele gruble og bryne meg på alt jeg elsker mest.  Livet. Veien vi går. Utvikling og hva vi lærer fravåre erfaringer. Naturen og dens innvirkning på alt vi føler oghvordan reagerer på disse følelsene.  Jeg er utrolig takknemlig for å være en del av denne sirkelen som jeg liker å kalle den.

Det å dele av meg selv ser jeg på som  noe av det viktigste jeg kan gjøre for min egen utvikling. Når jeg deler fra mitt innerste, gir jeg ut en gave. En gave som noen kanskje trenger, et sted der ute. Det samme er det når jeg leser etdikt, som får hjertet mitt til å synge. Eller innlegg som får meg tilå vandre langs steppene av visdom.

Da får jeg en utrolig vakker gave tilbake.Utvikling og læring skjer med hver erfaring vi gjør. På godt og vondt kan vi høste erfaringer fra livet. Ofte gir de vonde størst utvikling. 

Hvis hjertet er åpent for å ta imot den læringen, kan et dypt dykk i mørket, bli det beste som har skjedd og du kan leve i lyset igjen, uten å ville se deg tilbake.

Ved å dele disse erfaringene med de på sonen, kan det  hjelpe å gi mer slipp. Da får du sendt tankene ut til andre, som leser og gir deg tilbakemeldinger. Det er som å slippe følelsene ut av et bur. De blir fri. Det er her vi finner kraften.

Noen ganger skriver vi ting vi ikke er så stolte av i ettertid. Noen ganger får vi tilbakemeldinger, vi ikke hadde ønsket. Jeg mener det er like stor del av vår utvikling å ta til seg disse tilbakemeldingene.

Hvis noen ønsker å slette slike egne innlegg eller tråder, er det opp til hver enkelt. Vi har alltid et valg.Men  det å lese disse tingene i etterkant, kan hjelpe til å sette ting iperspektiv. Et godt perspektiv.

Du kan ta til deg ”dårlig” tilbakemeldinger og ta det med deg videre, for å bli bedre.

Kommer noen med personlige angrep på dine kommentarer, så er det fordi personen bak har en energi som blir trigget av dine ord. Det er ikke alltid ment som et personangrep.

Noen ganger kan valget være vanskelig å se seg selv fra en annens synsvinkel. Man kan kvise seg for hva man kan se da.

Det er å se de tingene vi ikke vil se. Lytte til de tingene vi ikke vil
lytte til. Men det kan være en port til noe som er vakrere enn du kan tenke deg. Et åpent sinn. En befrielse. Det å  ikke hele tiden være i en forsvarsposisjon.

Når jeg legger ut et dikt eller et innlegg, som  jeg kanskje vegrer meg litt for, så er det et utrolig  rush, en god følelse å bare gjøre det.

Kaste meg ut i dansen. Jeg føler meg så fri. Ved å gjøre dette, bryter jeg ned en vegg. En forsvarsmur, en mur hvor ingenting trenger inn. Det kommer heller ikke noe ut gjennom denne muren. Den er et forsvar.

Hva skjer med vår utvikling når vi ikke våger å dele ? Ikke våger å være på utrygg grunn? Ikke våger å feile  Da vil ikke kraften leve. Den får ingen næring.

Kraften ligger i oss alle , det er vi jo ganske enige om her inne på sonen. Vi må la den puste og vokse.

Finn kraften her! Disse ordene lyser mot meg hver gang jeg logger inn på sonen.

Det gjør jeg.  Med åpent hjerte og åpent sinn. Og takknemlig.

Alt det beste,

Kristin

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar