En heftig debatt PDF Skriv ut E-post
Forskjellige plantehjelpere debatteres heftig på Debattsonen. En god debatt kan føre til at man blir klokere og trenger ikke bare å fremstå som en fekteøvelse for å forsvare egne posisjoner. Sjamansonen er åpen for denne debatten, som ikke bare er behagelig. Grunnlaget for debatten er at plantehjelpere har skapt egne sjamantradisjoner.  

Men tenk om plantehjelperne er bedre i stand til å fortelle oss hva som skal til for å redde jorda, der de har sine røtter, enn vår så lovpriste egenforstand? Ville ikke det gi en god grunn til å lytte? For den vanlige forstanden har i alle fall kommet til kort.

 Grunnen til det er at entheogener hører med i sjamanenes verdensarv, som så ofte er påpekt, nå sist av Lasse i artikkelen om UDV. Om man skal undersøke sjamanenes verdensarv, kommer man ikke utenom. Jeg er klar over at det "illegale" lyset som skinner over feltet kan gjøre debatten ubehagelig for noen, samtidig som dette forholdet gjør at andre fylles av misjonsiver, harme og indignasjon.

For en nesten automatiske hjernekoblingen mellom plantehjelpere og drugs kan utløses når dette temaet kommer på tale.

Det kan bli en heftig debatt ut av slikt. Mulighetene er mange for misforståelser, feilslutninger og avsporinger.

Jeg er klar over at sjamanisme som sådan og særlig denne siden ved sjamanarven er både underkommunisert og underdokumentert. Derfor har vi en rolle å spille i denne sammenhengen.

Hva er det vi vil debattere? Og hvor går grensene grensene?

Det vi har fokus på er de plantehjelperne som nærmest har skapt sine egne sjamantradisjoner.

Grunnen til at ajahuasca og andre enthogener er blitt benyttet som sakramenter er at de virker som forstørrelsesglass eller teleskop. Dette fungerer altså ikke bare gjennom troens mysterium, slik det understrekes i forbindelse med kristne sakramenter.

Å SE

Gjennom forstørrelsesglasset  eller teleskopet kan man klarere se det som man bærer på i det indre, eller se de store sammenhenger man står i.

For nybegynnere kan dette være som gjennombrudd til innsikt som gis en like dagklart sanset som den ytre verden.

Det er klart at en slik erfaring kan skape en misjonsiver, som kan være like brennende og påtrengede som hos andre nyfrelste, de som har sett lyset i kristendommen, meditasjonsbevegelser, sekter eller i andre sammenhenger.

Sjamansonens vil gjerne at denne delen av sjamanarven skal presenteres på en balansert måte, gjerne basert på kilder av tradisjonell kunnskap og også på novisers egne erfaringer, for de fleste av oss i vår del av verden er noviser i denne sammenengen. Vi er ninjos, babyer, totalt ubeskrevne b alder, nei ikke ubeskrevne, men værre. Det er skrevet mange feil og fordommer og advarsler og skrekkhistorier på de bladene.

De som bor der i jungelen er ekspertene, ikke vi, og slett ikke moralistene. Det er en del som har skråsikre og forutinnfattede meninger om dette, selv uten å ha svelget den bitre drikken.

PEPPER

Vi vet at politi og lovtolkere følger debatten. Det er som det skal være. For de har sin rolle å spille i vårt samfunn. Som andre personer er også de mottagelige for nye informasjoner, og for forandring, selv om de i sin rolle representerer et konservativt element i samfunnet. Det konservative har også sin fungsjon, selv om sjamansjelen egentlig er en frisone. 

Andre grupper gir oss også pepper for at vi diskuterer temaet. Selv fra egne rekker kommer det pepper. Det er også som det skal være.

Like fullt er Sjamansonen åpne for beskrivelser og rapporter og egne erfaringer med enthogener, både positive og negative erfaringer. Men det som interesserer oss mest er hvorfor entheogener virker som de virker? Og hva er bivirkningene?  Og hva kan begrepet bivirkninger bety? Avhengighet betyr det viss. Skadelige bevirkninger er også et begrep.

Når det gjelder enthogener kan man vel heller snakke om gavnlige bivirkninger, om man da skal bruke ordet bivirkninger i det hele tatt.

GRUNNLAGET

Virkningene av entheogener baserer seg på kjemiske stoffer som finnes i naturen, og ofte også i kroppen. Slik er kroppen allerede kjent med substansene og den kjemiske rekasjonen som settes i gang.

Sjamantradisjonene har mye kunnskap om dette, om healingkraften i disse planene og den mytologiverden dette kan åpne for. Det er denne praksisen og disse  erfaringene som vi støtter oss på. Om ikke seremoniene med entheogener hadde hatt en slik posiitiv virkning på deltagerne i det lange løp, ville de ikke ha fortsatt opp gjennom generasjonene, frem til i dag.

Mye er utforsket og sikkert like mye er ukjent om dette for vestlig vitenskap.

BILLEDSTRØMMEN

Noe som ofte blir understreket i  omtalen av entheogener, er billedstrømmen man kan komme inn i, det psykedeliske preget. Særlig for oss som bor i den vestlige verden, og er oppdratt med bokstavdetaljer og talleksakthet, kan det å bli åpnet for billedstrømmen og drømmen  virke overveldene. Vi er blitt nærmest som jomfruer med hensyn til det å tappe inn i denne delen av hjernen, så jomfrunalske er vi at mange frykter mer for psykosen enn de kan støtte seg på tiltroen til sunnheten og healingkraften.

Det er som om vi har stilt oss slik at TV har overtatt en billedproduksjon som drøm og tegn tidligere hadde.

Entheogener er kjent for den billedstrømmen de skaper. Det kan kjennes som om billedstrømmen overtar. Den kan ikke styres. De fleste hengir seg med glede til den. Men ikke alle sekvensene av billedstrømmen er pur glede. Deler kan lugge. De kan føre med seg kulde og tidvis også skrekk. Kjent er det at man kan få fysiske reaksjoner, som oppkast og diare. Det ir oss anledning til å studere og erfare vår doblke natur, lyset i det høye, stillheten ut over forstanden og dyngen i magen, for ikke å si i underbuksa.

Her har settingen en stor betydning. Og forståelsen for prosessen som et hele.

RENSELSEN

For mange er det lett å tro at innholdet i denne facinerende billedstrømmen er det viktigste planehjelperne har å gi.

Etter å ha vært i Peru kom jeg hjem med et litt  annet syn på betydningen av billedstrømmen.

Det var egentlig ikke innholdet i den som var det vesentlige. Den lokal sjamanen lyttet ganske nøytral til europeernes visjoner om jomfru Maria og andre lysvesener og guddommer. Det var som det skulle. Men det viktigste med entheogenerfaringen var renselsen. Renselsen besto i at billedstrømen kom fritt og uavbrutt frem, samt at man kunne spy godt og grundig.

Det er at alt man ser, alt som kommer til syne, er noe som altså slipper ut av den delen av bevisstheten som vanligvis er utenom rekkevidde for hverdagsssinnet.

Og forståelsen er heldigvis voksende om det forholdet at det man ikke ser og kjenner til i eget sinn, kan romme både muligheter for frihet som aktive begrensende krefter. Når begrensninger og det vi kaller vanskeligheter settes fri, øker friheten.

 
DEN KRITISKE FAKTOR

Disse begrensende kreftene og provinsene i eget indre er beskyttet av avvisende egenskaper, som gjør at forsøkene på å trenge inn dit  blir forhindret.

En del av disse avvisende kreftene kan samle seg i den indre kritiske faktor, det som rommer den indre dommeren og kritikeren.

Vi bærer alle på denne kritisk faktor i det indre. Ganske mange er endog så identifisert og forbundet med denne kritiske faktoren at det leder en til å tro at denne instansen er selve grunnmuren i egen personlighet.

Etter hvert har jeg lært at den kritiske faktor er tillært. Den er god å ha, men samtidig kan den være høyrøstet plagsom og begrensende, særlig i de situasjonene man setter seg i når man ønsker å  utvide det indre landskapet.

Den kritiske faktor er en instans som lynrakst sammenligner nye mennesker og situasjoner med tidligere erfaringer og bilder som er lagret i det indre. Om det nye møtet eller den nye situasjonen ligner en gammel positiv situasjon, aksepteres de nye erfaringene.

Om det motsatte skjer, avvises erfaringene, og også muligheten for ny læring. Grenseoverskridende muligheter blokkeres.

Den begrensende siden ved den kritiske faktoren er undervurdert.

VOKTEREN VED UTGANGSPORTEN

Den kritiske faktor kan gjøre at veien videre fremstår som akkurat det stedet vi står på og ikke bør forflytter oss fra.

Ubehaget ved å forandre seg kan altså være sterkere enn ubehaget ved å stagnere.

Den kritiske faktor er skapt av oppdragelsen, overlevelsesarven, kulturen  og andre erfaringer.  Javisst er den en god beskytter av ens integritet og har sin rolle i nettopp dette.

Men nå man vil videre i eksistensiell sammenheng, kan den indre kritikeren og dommeren stå ved utgangsporten og by på motstand, om man vi passere. Den kritiske faktor er konservativ. Den kan gjøre at vi egentlig ikke vokse og fornyer oss, men bare bekrefter eksisterende holdninger og oppfatninger.

Den instans som forvalter grunnverdiene i vår personlighet kan altså innta en begrensende funksjon.

Enthogenenes billedstrøm kan skubbe unna frosne både minner og uproduktive drømmer,  ofte skapt av verdivalgenes dualisme. Slik kan også den kritiske faktors begrensende grep og fungsjon også skylles ut av systemet i samme strømmen.

Selv om de begrensende og konservative sidene ved den kritiske faktor skubbes ut av bevisstheten, fører det ikke til en oppløsning av personligheten. Snarere til en ny utfoldelse. Snarer befris man. Det kalles å bli den man er.  Det kan gi tilbake den kunnskapen og innsikten som man egentlig ikke hadde glemt.

For den som sverger til den oppskrytte kontrollen i selvutviklingssammenhengen forblir som oftest innenfor den kritiske faktors herredømme.

HENGIVELSE

For at en sesjon med planterhjelpere skal fungerer best mulig må man hengi seg til den med hele sitt jeg, med sin frykt og med sin kjærlighet, hengi seg med sin totalitet, det som kreves i møtet med en slikt sakramente.

Det kan styrke tryggheten å ha kunnskp om at sjamanarven ikke betrakter det underbevisste, eller den nedre verden som en skraphaug eller en søppelplass, dit man skyver alt søppel man ikke trenger i dagliglivet.

For en stor skatt er gjemt i den nedre verden, som i den øvre.

I mange tradisjoner kan det se ut som om plantehjelperne er både døråpnerene og vidsomsgiverne.

Siden de har røttene i jorden er de kanskje også bedre skikket enn vår forstand til å fortelle oss om hva som skal til for å redde denne planeten. For enthogenene har en stor plan de også, en plan som inkluderer og er større enn at enkeltindividert skal nå bakenom sin kritiske faktor og finne denne skatten.

Sjamansonen er som nevnt en dokumentasjons-og treningssone for sjamanspirer. Debattsonen er også en treningsssone i debatt, ved siden av å være en treningssone i å uttrykke hele det fasseterte spektrum av sjamanerfaringer som vi kan ha.

Debatt kan føre til at vi bli klokere, og trenger ikke å utvikle seg til en forsvarskamp om egne posisjoner og meninger.

Usakelighetene begynner gjerne når man oppdager at man beveger seg på tynn is. Man er aldri så usakelig som når man vet man tar feil...


Ailo Gaup

Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2022. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling