Her er  noen av mine tanker om hvordan jeg bruker sjamansonen. Det har vært flere innlegg om temaet. Mashas innlegg på foresiden, Geronimo om jabbesonen osv.

I denne sammenhengen snakker jeg ut fra meg selv og for meg selv.

Ja, hvordan benytter jeg meg av sjamansonen? Denne gangen er det ikke naturen som er sjamansonen. Det er sonen på nettet.

Du må ha datamaskin med tilknytning til internett. Du må ha nikk og atavar og passord. Og det finnes en rubrikk for tekniske problemer.

Ja, og så?

Nå er jeg der. På sonen. Et utrolig mangfold. Jeg må velge. Må jeg velge riktig? Eller følge lysten? Vil jeg bare se eller har jeg spørsmål? Har jeg kanskje noe jeg vil sette inn på sonen selv? Og hvor mye tid vil jeg forære til sonen?

Ved veivalgene skiller veiene seg.

Flere ganger, når jeg er på sonen kommer en følelse av å være hjemme der. Jeg får et svar som "velkommen her". Leter jeg etter en hjemmefølelsen eller har jeg hjemmet i hjertet mitt?

Bare spørsmål. Og svar?

Jeg benytter sjamansonen noen ganger som et verktøy. Jeg vil skrive et dikt og lurer på om det er noen som forstår det jeg vil si. Kanskje jeg har en drøm jeg vil fortelle siden jeg synes at det er noe i drømmen som alle kan benytte seg av. Da har jeg et formål og sonen blir til verktøyet.

Det hender også at jeg bare er tilskuer på sonen. Bare titte litt inn, nyte utsikten. Helt uforpliktende. Da er det mulig at lynet slår ned i meg uforventet og med dette skjer noe nytt: Jeg benytter ikke bare sonen. Jeg benytter meg av sonen.

"Jeg benytter meg" er nøkkelen her. Sonen er bare speilet og jeg er verktøyet. Og akkurat dette er sjamanens vei: Det finnes oppskrifter, koder med tabuer, skildringer og beretninger om sjamanisme.

Men veien ligger i meg selv og min personlig erfaring i sammenheng med de informasjoner som finnes ute i verdenen (eller inne på sonen) er det som utgjør visdommen.

Og så er mitt svar på mitt eget spørsmål: Jeg benytter nettets sjamansone på samme måte som jeg bruker naturen på sjamanveien min. Naturen er informant og speil for meg. Jeg står i samtale med naturen og formålet er en levemåte som naturen (inkludert menneskene som er en del i naturen) og jeg trives med.

Walti Bøhny 15. mai 2007

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar