Særlig er det to arkeologiske funn som forteller ettertiden om dette.

Himmelskiven fra Nebra i Tyskland er en metallplate fra tidlig bronsealder. Den forener astronomi og mytologi, himmellegemer og solkulkult i det men kan se på som en kosmologisk helhet.

Gjenstanden er omkring 3500 år gammel.Himmelskiven ble funnet av gravrøvere i et steinkammer på en høyde nær byen Nebra i Nord-Tyskland, den 4. juli 1999.

Seinere ble den forsøkt solgt på den illegale kunstmarkedet. Men etter en vellykket undercoveraksjon fikk politiet fatt i skatten. Siden 2002 har den tilhørt historisk museum i Sachsen-Anhalt i Halle.

Gjenstanden er stor som en middels pizza, 32 cm tvers over og veier to kilo.  Den er lagd av bronse og applikert med symboler i gull.

Disse symbolene gjør gjenstanden unik. De viser solen, måne, en rekke stjernen og spesielt 7-stjernen eller peiadene, samt tidspunktet for sommersolverv og vintersolverv. Samt også et himmelskip.

Samtidig som om himmelskiven inneholder astronomiske kunnskaper basert på observasjoner og kunnskaper innhentet over generasjoner, så er dette en kultgjenstand, et funn som viser en solkult fra begynnende bronsealder.

På den tiden ble solen den sentrale kraften i religionen. Himmelskiven er et symbolladet objekt som rommer sammenhenger mellom kosmos og kult. 

Slik kan det vise til en sammenheng mellom virkelighetens ytre og observerbare verden og sjamanenes indre  visjonsverden, der et skip frakter solskiven over himmelvelvingen om dagen og gjennom den nedre verden om natten.

Denne himmelskiven stammer fra omtrent samme område og historiske tid som det berømte danske Solvognen. Det er et dansk nasjonalklenodium - et enestående bronsealderfunn i bronse og gull.

Solvognen er en figur som består av en en hest, som trekker en solskive. Hesten og solen står på restene av seks hjul. Den ene siden av solskiven er belagt med gull, der fine sirkelformede mønstre er markert.

Funnet ble gjort den 7. september, 1902 i Trundholm Mose i Odsherred, Nordsjælland, i forbindelse med vårpløying.

Bonden Frederik Willumsen, tok funnet med hjem og lot sønnen leke med hesten i den tro at figuren bare var et stykke gammelt leketøy.

Bronsealderens mennesker forestilte seg at solen ble transportet av et skip på sin ferd.  Om morgenen førte en fisk solen til et skip, som seilte solen til middagshøyden. Her  tok solhesten den videre til ettermiddagsskipet. Om kvelden førte en slange, som lå flat under jorden solen videre. I underverdenen var solen svart. Nattskipet fraktet solen frem til første morgengry. Slik ble døgnets syklus opprettholdt av solens hjelpere - fisken, hesten, slangen og skipene.

Når solvognen beveger seg fra venstre mot høyre ser man den forgylte solskiven. Den motsatte siden av solskiven mangler forgylling. Det er altså den mørkelangte solen man ser når solvognen ruller fra høyre til venstre.

Både himmelskiven og solvognen er fra bronsealderen og er funnet i et tilnærmet sør-skandinavisk innflytelsesområde.

Har du forresten sett skip med hestehode i bauen: Vikingeskipene.

Ailo Gaup   

http://de.wikipedia.org/wiki/Himmelsscheibe_von_Nebra 

http://da.wikipedia.org/wiki/Solvognen 

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar