Jeg så TV-programmet om Ambres og ble berørt. Han som kanaliserer Ambres er etter min mening en nålevende mystiker, og det han gjør gir mye til mange mennesker.

Det er i utgangspunktet helt klart for meg at hans måte og vei ikke er mine. Alle hans konklusjoner er heller ikke mine, uten at jeg vet så mye om dem. Men det som skjer under seansene er interessant på en egen måte, fordi det kjennes oppløftende.

Det gjør ikke så mye om dette overskrider dagens vitenskapsparadigmer. De fleste av dem er forresten for nedslående og det fordi de ikke regner med  mytologiske muligheter.

Sjamanisme og kanalisering har det felles at de overskrider det endimensjonale. Sannheten er  ytre og indre.  Dagens vitenskap kan måle og veie, men de har ikke indre faktorer med i regnestykket, som f. eks virkningen av tro, kjærlighet, besluttsomhet og en annen form for kraft, den åndelige, den kraften og innsikten som følger med bevissthetsforandring og høyere former for innsikt og visdom.

Forskerne sier og tror de er objektive, men overser seg selv.

Dagens magi er morgendagens vitenskap.

Fremfor å diskutere for og imot Ambres-fenomenets innhold skulle jeg ønske vi kunne diskutere kanalisering versus sjamanisme. Hva er likheter og forskjeller?

Edgar Cayce er en slik kanaliserer, og til forskjell for mange andre kanaler er hans virksomhet grundig dokumentert. Han blir kaldt den sovende profeten.

Han har etterlatt seg 30 000 stenograferte kanaliseringer om folks helse/sykdom, samt også hundrevis av case-rapporter, som omfattet kanaliseringen, legens eller psykiaterens undersøkelser og funn og klientens bekreftelser.

Han er også berømt for å kunne forutse hendelser, som for eksempel hvilke travhester som ville vinne på veddeløpsbanen.

Men selv husket ikke Cayce noe om det han sa og det som skjedde under seansene, det hevdet han i alle fall.

Akkurat det trodde jeg var forskjellen på sjamaner og på kanaliseringsmedium helt til jeg var i Nepal. Der fungerte sjamanene som orakel, som svarte på spørsmål som vi stilte.

Etterpå så hevdet de at de ikke husket hva de hadde sagt, eller hva deres indre lærer, eller hjelpeånder hadde sagt.

Vi har to betegnelser, kanalisering og sjamanisme. De er bare betegnelser og modeller.  Kanskje er det slik at vår oppfatning har innskrenkelt meningen av disse fenomenene også. Ord adskiller. Virkeligheten er en. Livets opprinnelse er også opprinnelsen til ethvert åndelig fenomen.  Virkeligheten er større enn modellene og definisjonene. Vi lever i et enormt univers, som stadig ekspanderer og hvor mange univers eksisterer ikke paralellt med vårt.

Her er min nåværende modell av kanalisering og den er i høy grad formet av Cayce, som ble kaldt den sovende profeten.

Kanaliseringen har altså dette sovende eller ubevisste elementet i seg. Det kommer av at veien er lang og avstanden stor mellom hverdagssinnet og det opplyste sinn, der visdommen finnes. Den som kanaliserer kan ha funnet vei gjennom "søvnen" eller "ubevisstheten."  Når man så kommer frem til visdommen, oppleves det som om ånden kommer inn i en og overtar. Kanalene sier at det er ånden eller den indre læreren som snakker gjennom dem.  For uten ordene ville det ikke være noen kanalisering.

Visdommen må altså inn i ord, som er skapt av bevissthet.

Her er min modell av sjamanisme. Vi leter opp den åndelige veien på den måten at vi ser den. Vi drar avsted gjdnnom tunnellen, inn i jordas indre, eller gjennom lystunellen til den øvre verden.

Vi sover ikke eller lar oss ikke føre gjennom de ubevisste lagene. Vi går der selv. Vi finner selv veien. Vi husker hva vi gjorde og kan gjenta reisen.

Begge fenomenene bygger på den muligheten som finnes gjennom at det instinktive selvet har en direkte linje til det høyere selvet.

Veien til de høyere selvet går altså ikke fra det logiske og analytiske selvet, som ikke strekker til i denne sammenhengen. Den veien må gå gjennom noe lavere, gjennom instinktene, eller  forskjellige naturfenomener i sinnet.

Det er som om kanalisering er et "eldre" fenomen, siden det er sovende. Sjamanisme et yngre og mer oppvåknet fenomen, en yngre og mer våken vei.

Så for meg er kanalisering en sovende sjamanisme, sjamanisme en våken form for kanalisering.

Så kommer naturligvis det inn i bildet at noen er dyktigere enn andre, noen er klarere i sine syner enn andre og kan ordlegge seg bedre enn andre.

Som dagens sjamaner ikke trenger kanalenes "søvn", så tror jeg at fremtidens vise kvinner og menn ikke trenger de "tunellene " dagens sjamaner kan benytte. De har alt bevisstgjort mytologilandet, som i mangt og meget ligner det ubevisste. Dermed er de mer direkte i kontakt med vidsommen... men det er en annen historie. 

Ailo Gaup

Se: http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=112&?topic=7241.msg69641;topicseen#new 

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar