Å bli smed kan ikke lenger læres som et eget yrke i Sveits. Nå er det bare en opplæring som finnes som del av en andre utdanning. Men det finnes fremdeles mange smeder. Det kurset jeg gikk på ble holdt på et bygdemuseum i Ballenberg i Sveits.

De fire elementene

Først kom jeg i kontakt med de fire elementene: Jorden var der i form av steinkull. Luften kom ut av blåsebelgen. Ilden brant i essen og vannet var ved siden av for å kjøle ned redskapet eller jernet.

Så var det de forskjellige plan jeg jobbet med: Jeg løftet hammeren høyt over hodet og hentet energi og inspirasjon i den Øvre Verden mens ambolten sto fast i kjellerdypet, den Nedre Verden. Jernet forvandlet formen sin på amboltens overflate, den Nære Verden, umiddelbart ved siden av essen, smiens hjerte.

Hver morgen står en ny sol opp i øst. Det finnes også håndverk som bygger opp noe nytt. Og det kan hende at vi må lære oss noe nytt i livet vårt.

I vest daler solen ned, dagen er over og dør. Der finnes håntverksmåtene som skjærer av eller hogger bort. Og det kan hende at vi må gi noe bort for at vi kan gå videre på livets sti, med mindre og lettere bagasje.
I sør er det fargene og lyset som preger landskapet. Kunsten å sette noe i rett synsvinkel, i rett lys, å gi farge til livet.
Og i det nordlige mørket finner vi smeden. Han forvandler det råstoff han har slik at noe nytt kan bli født neste morgen i øst.

Smeden kan ikke legge noe til. Han skjærer sjelden noe bort. Han jobber med det han har. Han forvandler jernets form med målrettete slag. Han henter retningen og mål med hammeren i den Øvre Verden. Kraften i den Nedre Verden tilbyr motstand slik at forvandlingen kan skje.

Kraften, makten og volden

I en kaffepause kom vi som lærte smikunsten på den tanken at kurset hadde et særeget, skjult tema: ”voldsom problemløsning”. Og med det var vi midt i diskusjonen om kraft, egen makt og vold.

I åndelige beretninger finnes det betegnelsen ”maktstjålet”. Det kan hende at en sjeletyv stjeler kraften din fra deg. Da må du erobre kraften og makten din tilbake. Kanskje du bruker da vold.

Det hender også at en gir bort kraften selv, ”for fredens skyld” sies da ofte. Men da blir det ufred. Freden må skapes alltid på nytt. Ved å bruke viten om kraften din og viten om muligheten du har til å bruke din kraft.

Om du vil ha fred må du finne kraften din og bruke den. Du må styre den. Du må målrette den som smeden gjør det med hammerens kraft.

Og slik skjedde det med oss på kurs: vi brukte målrettet makt og kraft  nærmest vold på ambolten og snakket fritt om makt, kraft og alle farer og muligheter dette medførte, og dermed skapte vi  en vennskapelig, fredelig stemning mellom oss. Og det var ikke bare menn som var på kurs!

Og tilskuere (husk: smien står i et museum!) så på oss som man ser på ville dyr i dyrehagen. En merkelig følelse.

Jernet brenner opp

Jeg skrev at jeg møtte ilden der. Det stemmer, ja. Men det er ikke i ilden som varmes opp jernet i. Det er i glørne. Her skjer det noe. Ilden står over glørne som en krone på et hode.

Glørne er smiens varmt hjerte der smeden kan varme seg selv og og kan bruke varmens kraft  for sitt gjøremål. Det er som å ha adgang til varmen fra jordens indre, fra jordens flytende glovarm kjerne.

Smeden må vite om glørnes styrke. Jernet må varmes opp. Jernet må lyse av seg selv. Men for mye varme ødelegger alt. Det er ikke slik at jernet smelter når det blir for varmt. Nei, det brenner. Noen bittesmå stjernegnister fyker opp fra gørrne og viser at jernet brenner. Vips er det borte.

Jeg opplever noe lignende når jeg jobber med mennesker. For at noe kan skje må menneskene varmes opp. De må være myke og lysende. Men når de blir for varmt kan det ødelegge seg selv, iblant også noe i andre, og kanskje også omgivelsene sine.

Den sorte døren

Sort kull, sort ansikt, sorte hender og gløden i sentrum. Gløden er jordens, mytologiens hjerte som holder livet i gang. Smien er tilgangen til mytologiens land, her er den sorte døren. Døren som leder til rensdyrhjertet som banker i gjordens midte.

Det var en lufthammer der også. Dens vekt var omtrent 20 kilo. Så kunne man bare legge jernet på riktig sted på ambolten og så banket lufthammeren i vei, rytmisk og kraftfull...et bankende hjerte. Og takten var den samme som vi bruker å ha når vi slår på trommen . . .

Jeg tror det er kontakten med mytologilandet og kreftne som gjorde at smeden ofte ble betraktet som en viktig og særegen og mann. Hos vikingene måtte han bo litt avsides, kanskje på grunn av brannfare i sitt hus. I noen kulturer møtte han forakt. I andre respekt. I noen kulturer hadde han samme rettigheter som prestene når det gjelder å forene et par i ekteskap. Noen steder måtte han også være til stede når et barn ble født.

Det er klart at noe skjer med oss når vi trer inn gjennom denne døren.

Hver gang jeg hadde jobbet i smien drømte jeg som en drømmeverdensmester. Å stå der og å slå på jernet, hammeren som suser ned fra den Øvre Verden med retning til livets kjeller setter noe i gang. Noe løsnes der nede. Og så stiger det opp i drømmene.

Og så kom det at jeg drømte om den gravide mannen. Han skulle føde og smeden var i jordmor i den drømmen.
Da jeg våknet husket jeg trommereisen min fra i år januar:
(http://sjaman.com/forum/index.php?topic=4141.0 ). Ja, jeg har født nå.

Verktøy

Det jeg ser på som mine barn er to verktøy, en hammer og en kniv. Vertøy som gir retning, som bestemmer, som skjærer bort og setter fri (kniven) og forandrer og slår fast (hammeren). Vertøy som er farlige i vanlig forstand.

Jeg har lagd mine verktøy selv. Det er samtidig indre verktøy. Mine personlige indre verktøy. Jeg har lært å skjære bort det som ikke lenger er nødvendig, å drepe sjeletyven. Jeg har lært å forvandle det jeg har slik at det blir brukbart til mitt aktuelle liv og lært å slå fast det som gjelder nå.

Å slå fast det som gjelder nå er en måte å befale, å kommandere på. Og jeg synes jeg forstår nå bedre når Ailo i ”healing fra det høyeste” skriver: „Når du har fått denne tilslutningen og du har klart for deg det aktuelle healingønsket, tar du veien opp til møtestedet i den øvre verden, uttaler så healingønsket og sier så i stillheten i ditt indre mens du bruker betegnelsen du har valgt å bruke: Høyeste kraft, jeg kommanderer deg til å utføre denne healingen.”

Walti Bøhny.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar