I don't know how to write this, and where to start. I have a very sad news to give it to you all:

 OUR FRIEND dSCHIBI (J.B) IS NO MORE WITH US. HE PASSED AWAY PEACEFULLY AT HIS OWN HOUSE ON FRIDAY.
HIS FINAL FUNERAL WAS DONE YESTERDAY.

WE PRAY FOR HIS GREAT SOUL TO REST IN PEACE AND THINK OF ALL THE GOOD WORK HE HAD DONE FOR BRINGING SHAMANIC CONSCIOUSNESS TO THE MANKIND.

ON BEHALF OF ENTIRE FAMILY AND FRIENDS.

Hilsen fra Bal Gurung

Jeg traff ham for første gangen på en sjamankongress i Østerrike. Flere hundre mennesker deltok i hans ritualer. Han åpnet øynene min for trancens kunst. 

Siste kvelden var et stor avslutningsfest. J.B danset rundt med kveldens største smil.

De som var med på Sjamansonens reise til Nepal, traff J.B der. Derfortalte han oss om veien inn i sjamanismen. 

Han hadde arvet evnene fra sin far, som var stor sjaman. Han var 3 år da far døde. Før han døde bet far ham i lillefingeren og overførte sjamanåndene til ham på den måten. Men J.B var alt ”utvalgt” til å bli sjaman fra unnfangelsen av. Hans mor hadde fortalt ham at han gikk i trance alt i livmoren.

Som ung gutt var han gjeter. Jibi fortalte en gang at det i blant ble fysisk farlig for ham å has evnen til å gå i trance. For det kunne komme brått over ham og han kunne ikke kontrollere det det gangen. En gang fant han ned fra et tre.

Som ung gutt kunne høre en tromme på lang avstand, som over 10 kilometer. Han kunne føle når det var ritualer på gang i nærliggende landsbyer. Da fant han veien dit.

Som 7-åring traff han sin lærer, av Rai-tradisjonen. Da det skjedde falt han inn i  trance i tre dager. Fra han var 7 til 13 år gammel arbeidet han for læreren om dagen og fikk opplæring om kveldene, når denne læreren gjorde ritualer.

13 år gammel fikk han eget alter, som betyr alt for sjamanene i den tradisjonen. Det er gjennom å få et alter fra en annen sjaman at de blir anerkjent. Alteret er altså som en lisens til å praktisere på egen hånd.

J.B ble 65 år  Han praktisert som sjaman i over 50 år. Han er hindu ved siden av sin sjamantro. Men det er som sjaman og et strålende menneske han blir husket. Han var i en klasse for seg selv. Han hadde mange tilhengere og stor familie og døde der han elsket å oppholde seg, i sitt eget hjem.

La oss tenne  lys for J.B

Ailo Gaup 

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar