| Samtale med stillheten |
 |
 |
 |
|
Vi hadde noen stille dager på Saivo på Haugtun. Stille dager, ingen ytre samtale med noen, fokus på pust og kropp og flyt. Flyt som åpner. Åpner vei til neste nivå. Det er den veien som bare går gjennom stillheten, som en vind av lys.
Jeg: Hallo stilllhet, hører du meg? Stillheten: Jeg: Men fortell, hvorfor svarer du ikke. Pusten flyter og jeg spisser ørene. Stillheten: Jeg: jeg lytter og lytter og lytter dypere inn mellom åndedragene, men ikke kan jeg høre deg. Stillheten: Jeg: Gjør jeg noe galt nå? Er jeg for begjærlig og ønsker for sterkt av noe skal skje? At jeg kan få kontakt og bekreftelse på at jeg er flink? Stillheten: Jeg: Ok. Jeg får meldingen. At du ikke snakker gjennom lyd, men stillhet. Jeg burde vite det. Stillheten: Jeg: Jeg skal ikke falle ned i gamle mønster forstår jeg, med klager og anklager og dess like. For da er jeg i alle fall på vei vekk fra deg. Stillheten: Jeg: Hvor kommer alle disse tankene fra? Stillheten: Jeg: Dette forsøket på å få kontakt fører meg kanskje bare tilbake til dette, den indre dialogen? Den som tar meg tilbake til det sedvanlige indre tankebulderet. Stillheten: Jeg: OK, jeg lytte lenger inn. Stillheten: Jeg: Jeg aner deg der i dypet. Du har altså ikke forlatt meg. Stillheten: Jeg: Du har vel alltid vært der. Stillheten: Jeg: Det er jeg som ikke har vært her. Stillheten: Jeg: Da må du vise meg veien. Stillheten: Jeg: Forstår. Det er hva du gjør nå. Stillheten: Jeg: Denne nærheten... Stillheten: Jeg: ...som blir lys. Stillheten: Jeg: Som en lyspil Stillheten: Jeg: Stillheten: Jeg:
ailo gaup
Kommentarer (7)
  skrevet av Torst1, September 23, 2009
Hehe, artig variant...No måtte eg smile litt! Søt dialog med konsekvent og øredøvende stillhet som eneste ytring fra den ene parten. Skjønt "ytring" eller "part"...
Takk, likte den. Interessant nok treffer ikke "pil av lys" denne leser, akkurat nå, som beskrivelse...men jeg tar den med og så får vi se etterhvert da
skrevet av Jorunn Flaata, September 23, 2009  ser din dialog med Stillheten for meg som monolog på en teaterscene
skrevet av O, September 24, 2009
Å vente på at stillheten skal tale
var lett helt til ilden talte
skrevet av Surrender, November 18, 2009
Så godt at du ville dele dette. Jeg kjente meg igjen i det hvileløse ved ikke å få svar, og veien frem mot å akseptere det.
skrevet av Ingrid, January 28, 2011
Jeg har en spirituell lærer som jeg har prøvd å spørre, prøvd å gjøre inntrykk på, prøvd å være flink overfor, men han responderte ikke på noen av mine utfall. Han satt avgrenset i stillhet. Da jeg gav opp å få ytre bekrftelse og heller lyttet, hørte jeg hans budskap. Han sa hysj, han sa vent, han sa len deg tilbake, vær som en baby liten og myk, vær som havet det søker det laveste stedet. Ikke ved anstrengelse skal du få,men ved stillhet. Takk for at du er min lærer Ailo
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
sitt eget sprog
den trenger ingen oversettelse