Den brunerr turistbacon alt ved 10-11 tiden, steiker den midt på dagen. Det er best å søke skyggen, eller å være innendørs. På stranda er det for varmt. Dette en som en forsmak på hva global oppvarming kan innebære.

Du vet når det er så varmt at du nesten ikke kan bevege det. Når det er så lyst at det stikker i øynene. Den der oppe kaster seg mot jorden og moser alt levende.

Solen er den dominerende kraften her som over alt, selv nord for polassirkelen. Vi trenger den. Vi har ikke noe å stille opp mot den.

Den gir liv, bevars, masse liv. Den bruner og steiker og vekker til liv innenfra og ut, utenfra og inn. Ikke liv uten den. Ikke lys, ikke varme og glede. Ikke vi. Ikke noe annet levende, for vi drikker av dens kraft.

Kjenner det hjer jeg går i solen, på stranden ved havet.

Den gir liv, men den kan også ta liv. Den kan brenne. Den brenner midt på dagen, men jeg begynner å bli vant til det. Og nå er det vinter her, selv om temperaturforskjellene på sommer og vinter visstnok ikke skal være noe særlig å skrive hjem om.

Været strider mot mine instinkter, dog. Jeg venter på værskifte, for så mye og så sterk sammenhengende sol stemmer ikke med mine vintererfaringer fra nord. Det må skifte, slik det pleier.


Sola går ned med fargespill over havet. Natta er varm og god. Jeg kan ikke sover med klær på eller teppe over. Det går ikke.

Jeg våkner til ny dag, venter på skyer, men ikke skyer. De kommer ikke. Sola er der og den steker, i dag som i går.

To dikt kommer ut av erindringen. Det ene er ”Sang til solen,” Harald Sverdrups store dikt om solens livgivende kraft i Norden.

Det andre er er et dikt av Nordahl Grieg, og det passer bedre til omstendighetene.

Slik er begynnelsen, fritt hentet ut av erindringen:

”Solen kaster seg mot jorden
Som en drektig tigerinne
Sprunget ut av rommet jungel
Glefsende mot blod i blind...”

Han var førstereisgutt og kom til Shanghai en sommer og jeg fatter hva han skriver om.

Hilsen fra Hua Hin.

Mvh ailo

Kommentarer (4)

RSS for kommentarer

Ild
skrevet av crazy, January 01, 2010

Når solen kysser jorden
kan jeg levende forestille meg
at det stå midt imellom
vil bli hetere en hett
men du har jo en elefant Ailo
den kan kanskje kjøle deg litt ned
med vannet i snabelen sin

• 
• +0
• 
• 

varme
skrevet av crazy, January 01, 2010

Jeg glemte det viktigste;
GODT NYTT ÅR TIL DEG AILO
Og til alle sammen

• 
• +0
• 
• 

blue ice
skrevet av Lyttefisk, January 01, 2010

Sitter her med nagle bit å frost røyk ut av nesebora
mens jeg leser om deg i varmens land,og tenker
at du er i fremtiden et sted,når det har blitt sommer,og...ja.

• 
• +0
• 
• 

Bakvendtland
skrevet av Liljee ~, January 04, 2010

Det er en fryd å lese dine reisebrev fra omvendtland, der solen moser alt levende. For her smyger en blekgul sol seg så vidt over horisonten, og kaster et hav av knistrende diamanter over snøen. Den gir liv i alt det døde ...

Godt nytt år til deg og alle sonelesere!

• 
• +0
• 
• 

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar