Kampen om vitaminene |
Legemiddelindustrien vil nå overta kosttilskuddene. Prosessen er godt i gang i USA og har begynt i Norge. Dette skjer samtidig som omfattende skadevirkninger av reseptfrie legemidler dokumenteres. I fremtiden kan helsekostbutikkene bli borte. Amerikanske helsemyndigheter slår nå alarm mot bruk av en rekke smertestillende medisiner, blant annet reseptfrie Ibux De kan føre til alvorlige hjertesykdommer og skader i mage-og tarmsystemet. 37 forskjellige medisiner kom på advarselslisten. Og nå nylig har NRK TV i samarbeid med frie forskere dokumentert at lykkepillen Seroxat øker selvmordsfaren. Den internasjonale legemiddelindustrien er en gigantinsk pengemaskin, med enorm profit og makt. GlaxoSmithKline som eier Seroxat hadde et overskudd på 70 milliarder kroner før skatt sist år. De har råd til å kjøpe de beste hjerner innen medisin, jus og lobbyvirksomhet til innsats for sin sak og har penger nok til å kunne betale seg ut av kriser. Samtidig er det slik at de stadig må vokse. Hele tiden leter de etter nye produkter, satsningsområder og markeder. Når prøver de å overta helsekostmidler og urtearven. Om ti år kan kostholdstilskudd i helsekostbutikker og i Supermarkedene være en saga blott, om de får det som de vil. Prosessen er alt kommet langt i USA. Der kan den enkelte borgers rett til å velge vitaminer, mineraler og andre helsekostmidler ta slutt i løpet av i juni 2005. Etter det tidspunktet vil disse midlene bli definert og kontrollert av World Trade Organization og World Health Organization. En Codex vil dramatisk begrense den fri omsetningen av vitaminer, mineraler og andre helskosttilskudd. Det betyr at på litt sikt vil ingen kosttilskudd ut over en minimumstyrke kunne selges direkte til forbruker. Etter en viss stund kan det skje at alt som er lovlig å omsette må være produsert av legemiddelindustrien. Det første som skjer når legemiddelindustrien får hendene i helsekostproduktene er at prisene går drastisk opp. Så må midlene foreskrives av lege. For den vanlige forbruker blir det å ta vare på egen helse gjennom disse produktene drastisk dyrere. Codex-regulativet er internasjonalt bindende. Det er tatt i bruk i Norge. Kanskje har du savnet tee treeolje, echinea og stevia. Og hva med perikum-olje? Fortell om dette til andre. Slå ring om helsekostbutikkene og vår rett til selv å velge helsekostmidler. Selv om det er WHO og WTO som driver saken, så samarbeider leger, legemiddelindustrien og helsemyndighetene om dette. Bare folkelig engasjement kan gjøre at denne utviklingen som er i gang kan stoppes. Legemiddelindustrien prøver også å ta patent på utrearven. Jordens flora. Det kan de også tjene penger på. Det siste jeg hører at at multinasjonal firmaer har begynt å kjøpe opp rettighetene til jordas drikkevann. Få mer info kampen om helsekosten, vitaminene og mineralene på disse web-sidene:
http://www.iahf.com http://www.alliance-natural-health.org
Ailo Gaup
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 71637 Kommentarer (2)
Legemidler kan faktisk være helsekost og med langt bedre dokumentasjon og krav til virkning
skrevet av Professor, July 25, 2013
Akkuratt som i luftfarten er det meget strenge regler. For å få et legemiddel ut på markedet må årevis med forskning og dokumentasjon legges frem i flere instanser samt kliniske utprøvninger før et produkt får markedstillatelse i noen år. Det er meget streng overvåking og oppfølging av bivirkninger. Et legemiddel kan være et konsentrat av naturen men vel dokumentert! Skjer det en farlig interaksjon med andre legemidler eller at det oppdages store bivirkninger ja da mister legemidlet sin markedstillatelse! Akkurat som et flyselskap måtte satt alle fly på bakken hvis det oppdages en liten feil i et fly. Helsekostbutikkene har ingen regler eller statlige organer å føye seg etter, de kan i teorien selge alt, love at det hjelper mot skuldersmerter, migrene, blodsirkulasjon, røykesug etc uten å ha noe som helt sannhet eller konkret dokumentasjon for at så gjelder. Elementære regler i statistikk legges til grunn for å dokumentere et legemiddel produkts økt levetid i f.eks 4 mnd ved eks metastatisk tarmkreft. Strenge statistikk regler for korrekt utvalg av en gitt populasjon, normalfordeling at det kvantitative datagrunnlaget må dokumenteres og ligge til grunn. Sansynlighetsberegning for at noe er signifikant bedre regnes så ut. Tro meg menneskets gener og DNA er også med i analyser for å verifisere hvilke som har nytte av medisinen mer enn andre. Dernest kommer den helseøkonomiske delen hva som er samfunnsøkonomisk. Er 30 000kr mer fra staten riktig å ta fra skattebetalerene for at en mormor på Toten skal leve 4 mnd til kontra det produktet som ikke gir de ekstra 4 mnd....
Skriv kommentar
|