Ekstase og orakel |
av Ailo Gaup I gamle dager ble de samiske sjamantrommene brukt på to måter. Gjennom rytmisk tromming ble sjamanen tatt med inn i ekstasen. Den andre måten var å bruke trommen som et spådomsinstrument. Det kan føre til at hjernebølgene skifter fra beta til alpha-bølger, Beta-frekvensene er de som brukes under normale og dagligdagse aktiviteter, og og har mellom 14 og 28 svingninger i sekundet. Ved at svingningene når Alpha-nivå, kommer man inn i en avspent og rolig tilstand, med 7-14 svingninger pr. sekund. I denne ilstanden er kroppen rolig og sinnet våkent. Når man er i en slik tilstand har man en tilbøyelighet til å se indre bilder eller å nå inn i en levende og foranderlig billestrøm. Frekvensene gir rom for at minner kan åpne seg og visjoner forme seg. Dette er frekvensområdet som de vanlige trommereisene bringer en inn i. Det er kjent fra historien at de samiske sjamanene, noaidiene som de kalles, gjorde trommereiser i dagevis, og opp til en uke. I den tiden gikk de inn i dypere frekvenser, theta-nivået, som rommer en tilstand av svært dyp avspenning. Hjernebølgene har da mellom 4-7 svingninger pr. sekund. kanskje kunne de også gå dypere, helt inn i deltanivået, med maksimum 4 svingninger i sekundet. Det siste er tilstanden man vanligvis bare når under dyp søvn, kanskje også under meditasjon.. Når sjamanen gikk inn i en slik tilstand, var det n ødvendig at en hjelper passert på vedkommende hele tiden. Når slik seanser skulle foregå, ble hundenes kjever surret sammen med skinnreiser så de ikke kunne gå i gang med å bjeffe. Selv mygg og innsekter måtte ikke krype på sjamanens kropp. For uventede forstyrrelser kunne få fatale følger, at strengen mellom kroppen og sjelen røk. Da var det ikke alltid at frisjelen fant veien tilbake til kroppen. Jo færre hjernesvingningene er, desto mer avspent er kroppen og sinnet, og jo lettere og mer visuelle blir trommereisene. Når antallet hjernesvingninger er færre, skapes et større rom for å motta andre informasjoner gjennom sansene enn det man kan fange opp til daglig. På denne måten kan altså dybden og absorbsjonen i trommereisene bli målt. De lavere frekvensene fører en altså inn i andre opplevelse av tid og rom, opplevelser og sansninger som de hurtige hjernesvingningene ikke fanger opp. Historiene man kan høre om trommenes særegne kraft henger sammen med mytologi. Fortellingene om åndene som bor i trommen og om symbolene som er tegnet på skinnet, er mytologi, er altså beretningen om hva vedkommende så og opplevde der inne mellom verdenene. De kraftmøtene som sjamanene hadde med seg fra reisene tegnet de altså ned på trommeskinnet. Slik ble kreftene bundet til trommen. Det samme kunne skje ved å risse inn symboler på innsiden og utsiden av rammen og ved å binder kraftgjenstander til den. På den måten kom trommene til å bli kart over mytologiske verdener og rommet en arv at de innerste stammebildene. På sitt vis ble de møtepunktene for menneskene og maktene. Når trommen ble brukt som spådomsinstrumen ble en messingring eller en viser av reinhorn lagt på skinnet. Deretter ble spørsmålet stilt. Så kunne trommingen ta till. Straks begynte viseren å dirre og å danse. Den tok til å flytte på seg. Så kunne det skje at den stoppet på et bestemt symbol. Da var det altså den makten som skulle besvare spørsmålet. Etter en vellykket orakel-seanse eller healing, hente det at trommen fikk en gave, en sølvknapp, en amulett, en svanefjær, en bjørnetann eller et penisbein fra bjørnen. Mange av de gamle trommene hadde mange gaver festet til seg. Det sies at mektige noaider bare kunne legge øret til trommeskinnet og å høre svaret direkte fra mytologiens hjelpere og kraftdyr. Sjamanens kraft henger sammen med hvilken grad av ekstase vedkommende kan nå inn i. Veien inn dit skjer ikke bare ved hjelp av tromming eller annen lyd. Forsakelse og smerte kan også ta en dit. I tider da folk var mye sterkere fysisk sett enn nå, måtte det ofte mye fysiske strabaser til for at det som kalles egodøden skulle skje på den veien. I dag er en av utfordringene det splittede sinn og det fragmenterte selv, det som gjør at konsentrasjonen om en prosess eller et tema kun varer noen minutter eller mindre. Nettopp dette hindrer mange å ned inn i alpha eller theta.
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 56536 Kommentarer (0)
Skriv kommentar
|