| Samtaler med hjertet |
 |
 |
 |
|
Noen har sagt at den lengste reisen er den som skjer fra hodet til hjertet. Den reisen har noe å gi alle, både de som har møtt veggen, de som er på full fart mot det møtet, de som vil ta godt vare på seg selv og andre, samt også mystikerne iblant oss. -Er du der? Det begynner som en sprikking i det indre av brystet, en prikking som samler seg og stiger opp som en boble. Samtidig hører jeg en stemme, som ut av en mektig stillhet i det indre. -Jeg er her. Noen har sagt at reisen fra hodet til hjertet er den lengste reisen. For vi lever i en kultur av kunnskap og argumenter og bra er det, til sitt bruk. Men det trenger korreksjon av visdom, klokskap og modenhet, det som har sitt utspring i hjertet. Alle vet det. Alle har kjent den kraften som strømmer når hjertet åpnes. Men mange av livsoppgavene krever svar fra vilje og hodet, fra logikk og innlærte formler, som en lang mental repetisjonsøvelse. Og på mange av samfunnets arenaer foregår konkurrfansen og kampen, og der er det ikke tid til eller plass for å lytte til hjertets stille stemme. Derfor blir avstanden til hjertet lenger og lenger. Hjertet har tid til å vente, i alle fall noen år. Det venter trofast i det indre. Det mer enn venter. Det sender hele tiden ut sine signaler. Hvem har ikke til tider kjent på den nesten umulige lengselen fra hjertet? Så kommer dagen da den enkelte våkner, som etter festen, spør seg så i undring, eller klagert i eksistensiell tomhet: Hva har skjedd med meg? Hvor ble gleden av? Gleden jeg had da jeg var ung? Hvor forsvant kjærligheten jeg en gang kjente? Hvor ble det av den gode kraften som fylte meg innenfra? Er jeg utbrent? Var dette alt livet hadde å by på? Har jeg mistet mitt hjerte? Noen kommer til sjamaner og til sjamansirkler med sin tomhet og sin smerte, også noen etter å ha gått runden i helsevesenet og hos psykologer uten å ha fått tilbake det de trengte. Noen ganger tenker jeg at utbrenthet er det som skjer nå avstanden mellom hode og hjerte er blitt for lang, så lang at kontakten nesten er brutt. Hva kan så sjamaner tialby? En enkel ting kan hjelpe alle, både de som har møtt veggen og de som i full fart er på vei dit, samt alle andre, deriblant også mystikerne iblant oss. Den enkle tingen er å la hodet begynne en samtale med hjertet. Her er en oppskrift: Sitt stille. Lag en åpning av lys fra utsiden av kroppen og inn til hjertet. Send din uro inn i åpningen, saml sammen de sjelebitene som befinner seg på utsiden av deg og send dem inn dit. I seg selv er det en god healing.. For mye uro kommer av at man har mistet sin forankring i sitt indre sentrum. Så kan du snart komme med sitt spørsmål, som en henvendelse fra hodet og inn gjennom åpningen, inn til hjertet. Det gjelder om å få kontakt. Det som gjelder er en kontakt du kan kjenne. Hvis du får et svar du kan kjenne på en fysisk måte, eller kan høre som edn stemme fra dypet, da er kontakten åpnet og du kan bare fortsette. Hva med å begynne på denne måten: -Jeg ønsker å få kontakt med deg, mitt hjerte. Vil du dele din visdom med meg? Kjære hjerte, gi meg et svar. Når kontakten er opprettet, hva med å fortsette samtalen om forandringen som foregår og om de justeringene som må gjøres... Ailo Gaup
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 54198 Kommentarer (3)
  skrevet av XXX, December 27, 2011
Så hadde jeg ikke mistet hjertet allikevel, men det har brent der inne. Nå slår det sprekker, hi hi - men jeg er jordet altså - fordi i hjertet er røttene, så jeg flyr ikke oppe i kronen og tar av, nei da, godt rota er jeg, i dag
 Takk for Hjerteord Ailo  på kinn!
skrevet av XXX, January 04, 2012
at jeg leste disse ord på ny
det er ofte slik at det jeg har lest før kommer tilbake, fordi de vil leses på nytt jeg ble så forundret for det var som ordene, ja, hvert enkelt ord var helt nye, de var som et frisk pust jeg kunne ikke huske å ha lest dem før det var så sterk en opplevelse at disse ordene var som nyrenset, akkurat åpnet at jeg begynte å lure på, om Ailo, hadde vært inne å forandret på sine ord jeg ble satt i en meditasjonsmodus mens jeg leste hvert et ord traff, som noe i noe helt friskt og nytt så husket jeg noe jeg leste for en stund siden, at du skal være åpnet for å kunne ta i mot og forstå på rett vis så forsto jeg, at Ailo har ikke forandret et eneste av sine ord det var noe i meg som var forandret siden sist jeg leste dem jeg brukte lysåpningen, jeg brukte den til å gå over hele kroppen min å rense det jeg kunne, samtidig som jeg ba om at alt med sjeletap skulle følge med særlig de fra den helt ubevisste, førspråklige tid, i fosterliv og under fødel og det siste, som bare var å gi fullstendig opp da jeg kom til hjertet og derfra gikk opp i hodeskallen kom et bilde og en lyd i taket på grotten løsnet en dråpe, jeg kunne se den falt men i mitt syn stoppet den i tomme luften som en dråpe jeg virkelig kunne betrakte fra den sakte løsnet fra taket og til den sto stille i luften samtidig som jeg kunne høre lyden da dråpen traff grottegulvet den var så høy denne lyden, då dråpen traff steingulvet, at den fylte hele rommet det var så stille og tomt der inne, at lyden ble helt klar så kunne jeg k Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
