Denne sangen er min egen. Denne sangen kommer aldri på radio. Fordi er jeg min egen beste venn. Derfor håper jeg at denne sangen viser deg mitt talen for løgn.
Jeg kan ikke si det lenger. Jeg har sagt det for mange ganger. Derfor er det ikke lenger sannhet. Derfor kan jeg bare gå videre med min ukjente sang. Bare det jeg ikke planlegger, det som kommer av seg selv, kjennes levende og liv er sannhet. Alt annet er beregning og så altfor kjente spørsmål.
Jeg trekker i mine egne tråder. Bakgrunnen kjennes sann for omsnudde øyne. Det streite blikket ser bare et velkjent maleri. Du er gull, jeg er begjær.
Jeg har funnet ut hva de toneangivende solistene synger. Så synger jeg om det motsatte. Smaken kommer ikke innenfra, men kommer til deg fra andre,
Den spede anelsen kan befrukte og sette talentet fritt. Så kan ukjente foreldre gi liv til kunsten, det barn som kalles drøm, løgner, sult og illojalitet.
Sannheten har mistet klarsynet. ...Jeg er bare et barn... ...Det er godt å vite... ...Det er den store kunsten... ...Dette er min sang...
Ailo Gaup
|