Gaia har dødelig feber PDF Print E-mail
James Lovelock, engelsk klimaforsker og mannen bak Gaia-teorien, mener det er for seint å snu. Gaias feber er dødelig. Forurensningene har nådd et nivå der katastrofen kommer uansett. Hva kan sjamaner gjøre? Utløse den transcenderende kraften!
Menneskeheten har påført jorden "en feber" som kommer til å vare i minst 100 000 år. Før dette århundre...ja du leste rett, dette århunder er omme vil milliarder være døde. Bare i nord vil jorda være beboelig. Problemet blir at alle andre ønsker å flytte nettopp hit, sier James Lovelock, mannen bak blant annet Gaiateorien.

Gaiateorien: Det er den naturlige forlengelsen av Darwins evolusjonslære, der ikke bare organismer og mennesker, men hele jorden overflate og atmosfæren sees på som et tett forbundet og selv-regulerende syswtem. Systemet har som mål å regulere overflateforholdene slik at de er best mulig tilrettelagt for liv.

Drivhusgassene melter polisene nå, fort går det, disse iskappene som reflekterer sommerens sollys og bidrar til å holde verden kjølig. Det kan ta 30-60 år før iskappene er smeltet ned. Da kan man seile til Nordpolen.

Et annet fenomen kalles global dimming. Det kommer fra areosolpartiklene i atmosfæren, som den industrielle sivilisasjon som vår har sluppet ut.  Disse ørsmå  flytende partiklene reflekterer nok sollys tilbake til verdensrommet, og demper den globale oppvarmingen kanskje 2-3 grader.

Men detter er flyktig som røyk, og om vi slutter med all forurensning vil denne dimmingen ta slsutt i løpet av to uker.

Så vi er fordømte om vi slutter å forurense og fordømte om vi fortsetter.

Dette er noen poenger fra et intervju med ham fra Aftenposten sist lørdag. I følge ham, denne vitenskaplige topptrente hjernen, er enden nær.

Går det slik?

Når folk spør meg hva jeg bidrar med i en slik sammenheng, svarer jeg: Jeg lever relativt nøysomt og grønt, det bør alle. Det bidrar litt, men ganske lite, til forandringen.

Mitt egentlige bidrag er å gjøre trommereiser. Bidraget er å gjøre ritualer. Det består i selvbesinnelsens kunst. Det består i å rense opp i min boble. Det består i å gå veien mot ikke-jeg. Det består i å stoppe flukten fra ubehaget, og smelte frykten.

Dette kan bare enkeltindivider gjøre i sin verden, om det er en som gjør det, eller millioner...

Noen sier at enkeltindividet teller ikke, bidraget er for lite. Jeg svarer at dette kan bare enkeltindivider gjøre, ikkeorganisasjoner, regjeringer vitenskaplige miljøer,  multinasjonale selskap, eller hæren for den saks skyld.

Bidraget er altså den  ønskede og planlagte bevissthetsforandringen. De designede ritualene. Den avspente harmonien med den store plan. Den ønskede kontakten med den store ånd.

Bidraget består i å utløse den transcenderende kraften. Den som gjør at  "det andre" kan griper inn i våre og Gaias liv på en ennå ukjent og helbredende måte. Enkeltindividet er altså nøkkelen i denne sammenhengen.

For forandringen pågår hele tiden og tydligvis mot det verre.

For meg er det eneste autentiske bidraget det øyeblikk av stor fred i og stor harmoni du og jeg kan skape i eget indre. Akkurat da fornyes kontrakten med livet selv. Da gjenskaper balanse nå, da forsterkes forståelsen nå.

Et enkelt svar sier noen. Men det er før de har begynt på den uendelige reisen innover...reisen hjem.

Oljefondet vokser. Oljeboringen skal utvides. Stadig fler lar seg hypnotisere. Hypnotisere av glansede reklamekampanjer, beroligende eksperter og svimlende milliardformue. Selv fiskere, leser jeg, sier ja til oljeboring utenfor Lofoten.

Å snakke om nullutslipp fra plattformene er nok en hypnotiserende talemåte. Mens dette snakket pågår, sprekker et lite oljerør i Fredrikstad og så er det gjort.  Noen hundre eller tusen fugler dør av forurensning. Og hva skjer når et slikt rør sprekker på havbunnen???

Man trenger ikke være en stor spåmann for å forutse at det vil skje, før eller seinere.

Men ingen vil si det. Ingen med nok kraft og autoritet. For ingen som teller vil stå i veien for "fremskrittet"  og stikke hull i oljehypnosen. Bare Steinar Lem i FIVA omtaler kuren som må til, vår levestandard må ned...

Skal vi forresten spise oljefondpenger den dagen fisken er vekk og mat ikke lenger er å få kjøpt?

For meg er det igjen slik at problemene kan ikke løses på det nivå der de oppstår og virker. På den arenaen blir man bare løpende om kapp med akselrerende katastrofer.


Ailo Gaup
Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2008. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling