| AIM straight som Buffy |
 |
 |
 |
|
Buffy Sainte-Marie lever på Sjamansonen. Hennes tekster og sanger inspirerer
fortsatt, med sine mange koder, både
åndelige, politiske og ikke minst innsidekoder...samt at hun synger vidunderlig. Hun var syngende sjaman på en sjelden arena i USA, i et stort indiansk kor av inspiratorer, aktivister og agitatorer. AIM straight...synger Buffy Sainte-Marie i Starwalker. På Debattsonen dukker hennes navn stadig opp. Hun var en pioner som artist. Hun var sjaman og politiker, mytepoet og ildsjel, og en stemme som nådde ut ble hørt. Hele teksten til den sangen fortjener å bli lest:
Starwalker he’s a friend of mine På den tiden da hun var stor og ny stemme, var AIM...American Indian Movement en organisasjon med kraften. Det var det store i urbefolkningsverdenen, og i den sangen var det et signal, en kode, et hemmelig språk for oss andre som lyttet og ble inspirert.
AIM...ved Wounded Knee, Første gangen jeg var med på "et fredspiperituale" på en åsrygg ved soloppgang var på den konferansen...fortsatt lever den stunden i meg, nå og for alltid, enkle handlinger i bunnen av en gammel tradisjon, handlinger som gjør at mennesker knyttes sammen med den evige mytetiden nå. Jeg ser Ole Henrik Magga er blitt dekorert for å ha talt urbefolkningens sak her og der og godt er vel det. Det jeg savner i Sametingets arbeid og i samers politiske arbeid generellt, også i OMHs innsats er mer innsikt i og kamp for de åndelige tradisjonene, ritualene og noaidikunsten, det som bærer kulturen, er den kjerne, rommer de innerste stammebildene og speilbildene av menneskene og den rette orden. Ikke bare brødpolitikken og krangelen, men det samlende, sannheten og verdigheten. Jeg har ikke sett en samepolitiker som kan fylle skoene etter inspiratorene fra det AIM vi kjente fra gamle dager, da samepolitikken var i støpeskjeen.. Uten dette tradisjonsmaterialet blir politikken bare politikk, kranglenes scene og maktens arena, og der har vi ikke sjansen. For der er vi ikke likemenn. Der er vi små brikker i spillet. For de store spiller med alle, og verden mangler den arenaen der vi alle er likemenn. Den arenaen skaper vi, eller? OIg å skape dette består i å foreta den store kulturhelbredelsen, og det leder kunstnere an, så kommer sjamanene. I samisk sammenheng var det Nils Aslak Valekapaa som var pioneren. Han brukte de gamle symbolene og tradisjonene på en ny måte, helt inn i kirken, inn i bøkene, inn på skivene, inn i OL...Slik arbeidet han med å helbrede bruddet som var skjedd i samekulturen, fra den tiden noaidikunsten ble demonisert og tradisjonene forbudt og til i dag, når bruddet holder på å vokse seg sammen igjen. For kulturen må helbredes, den er den store felleskroppen som på sitt vis rommer oss alle, den må helbredes på samme måten som enkeltmennesket kan trenge å b li helbredet. Den prosessen går bedre i Sapmi nå enn i USA, men til alle: AIM straight. Heldigvis kan Mari Boine ganne på den gode måten på den scenen der hun er "sjefen", som hun pleier å si det.
Ailo Gaup
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 1582 Kommentarer (0)
 Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
