Kraftdyr igjen PDF Print E-mail

Hva slags dyr kan være kraftdyr?
-Alle. Alle rovdyr, alle utemmede, ville dyr. Alle fri fugler i luften og i vann og alle andre vesener som lever i vann.

-Også dyr fra andre kontinenter enn der vi bor?
-Ja, fra alle kontinenter.

-Det er altså ikke slik at vi i Norden har nordiske dyr og de i Afrika har afrikanske?
-Ikke slik, ikke for oss i vår tid for vi er så eksponert for forskjellige slags dyr, og eksotiske dyr gjennom TV, bøker, dyrehaver og reiser. Men det bør være ville dyr, fugler eller fisker. Det kan også være forhistoriske dyr, utdødde dyr, blandingsdyr, som en sfinks, eller fantasidyr som kentaurer eller enhjørninger.

-Hvorfor bare ville dyr som kraftdyr?
-De representerer det utemmede, opprinnelige, de står for den ubrukte kraften, de kan ikke fanges av kulturen og det veloppdragne, siviliserte og ordnede. Urkua er et mektig kraftdyr, stor i norrøn mytologi. Men kua på båsen i et storfjøs er neppe et kraftdyr før den er befridd fra de sørgelige sinnbildene vi har fått inn i oss fra dagens fjøsdrift. Men selv kua på båsen kan bli befridd, og bli urku, som enhver kan befri seg selv og finne sin ubrukte energi, sin urnatur.


-Hva kan kraftdyrene lære bort?
-De gir kraft. De vil leke frem det du selv har lyst til å gjøre. De vil leke med den menneskelige selvhøytideligheten, med de så seriøse holdninger og skjulte hensikter. De vil myke oss opp. De vil vise at vi er en del av naturen. De vil lokke oss ut av den kulturelle hypnosen. Kanskje vil de låne oss sansene sine.

-Hva er det kraftdyrene ikke vil?
-Oppfylle egoistiske ønsker. De vil ikke tjene folk som tenker på hva kraftdyret kan gjøre akkurat for dem. Jeg tror de drar av sted fykende fort fra de som tenker på hvilken egenvinning de kan skaffe seg gjennom disse hemmelige vennene. Da smetter kraftdyrene unna, da drar de videre og finner seg kanskje andre å leke med. Jeg har lært ikke å sammenveve kraftdyrene i mitt indre for tett med den ordinære verdens verdier. Engelen liker ikke det. Ulven liker det heller ikke.

-Hvor kommer kraftdyrene fra?
-Fra mytetiden, den tiden som ligger bak historiens demring. Mytetiden kan skjære inn i nåtiden, kutte den av, omskape digitale signaler til en opplysende meditasjon. Mytetiden nå er ikke bare avspenning, også tilkobling.

-Er det noen forbindelse mellom de vanlige dyrene og kraftdyrene?
-En forbindelse fra lang tid siden. Fra den gangen vi levde mer omgitt av dyr. Da Europa og Amerika lignet mer på Serengeti, med hensyn til antall dyr på sletter og marker som nå er byen. Kanskje er forbindelsen ennå lenger tilbake, og alt er pakket inn i hjernens strukturer og utvikling. Dyremytologi er en gammel historie. Selvet kan fremstå som dyr.

-Når det er snakk om kraftdyr, hører man ofte om vakre og stolte dyr som bjørner, ørner og reinsdyr. Hva med andre dyr. Krokodiller, skilpadder og flodhester og andre ikke så vakre dyr?
-De er også kraftdyr. Jeg har drømt med dem som vanligvis oppfattes som farlige og heslige. De er også vakre. Skilpadder har stor kraft i to elementer, for de føder barn på jorda, men lever livet i vann. Det kan skape stor mytologi. Se også på spurven. Den holder seg rundt teltene når de andre fuglene er dratt mot syd. Den kvitrer om vinteren. Den er nær hjertet. Alle dyr med skjønnhet eller styrke kan bli kraftdyr. Det omfatter selvfølgelig også fugler og fisker. Noen ganger tror jeg også at vi er kraftdyrenes mennesker.

-Hvordan?
-Det er som om vi blir deres revir. Gjennom oss de kan virke og puste inn i denne dimensjonen.

-Har spurven noen særlig kraft å by på?
-Den overlever vinteren sammen med menneskene. Den varmer med sitt nærvær. Den har stor kraft i liten skrott. Den flyr ut og inn av menneskenes hjerter. Det er stor medisin. Sjamaner jakter på etter kraftdyr som enten har spesielle egenskaper, eller stor skjønnhet. En sommerfugl har kraften i sin forvandlingsprosess og sin skjønnhet. Det finnes også usedvanlig vakre møll.

-Myggen da?
-Nei takk, ikke for meg, den er verken skjønn eller kraftfull. Man kan ikke skille et eksemplar fra et annet. Kraftdyr er entall, selv om man kan ha et flertall kraftdyr.

-Kan kraftdyr hjelpe meg med følelsesmessige problemer?
-Det kan gi det dette øyet som står utenfor og ser på. Det som ikke er involvert i problemet, med dets kjerne og med dets energi, denne overmannende, overveldende tyngden, der problemets vibrasjoner mater tanke og reaksjonsmønstre.

-Jeg har hørt noen fortelle at kraftdyr kan spise opp problemene?
-I noen tilfeller stemmer det. Man kan se på et følelsesmessig "problem" som ufrisk energi, noen ganger også bedervet energi. Det kan kraftdyret spise opp. Kraftdyr kan også gi energi, der det trengs. Å løpe eller leke med et kraftdyr kan virke slik. Selve trommereisen, det å skifte bevissthet er også helbredende i seg selv. Det er en spesiell fornemmelse å ha en bjørn på innsiden av skinnet og merke at den spiser opp åtseldyr og andre snyltere der inne. Eller kjenne en frisk vind blåse bort mørke, deprimerende skyer.

-Betyr dette at man kan forandre sitt grunnhumør, den følelsen man lever med i dagliglivet?
-Ja, ellers var det ikke noen vits i å drive på med selvutviklingsteknikker og trommereiser. Utfordringene ligger innvendig. Mulighetene ligger innvendig.

-Er dette med kraftdyr og fugler og fisker et helt system i seg selv?
-Ja, det er et system som rommer innsikt og energi, noe man kan leve med og studere i årevis.

 

Kommentarer (2)Add Comment
0
Kraftdyr igen.
skrevet av Cecilia, November 13, 2013
Hej

Jeg har med interesse læst siden her.

Jeg bruger nok disse dyr på en lidt anden måde når jeg går rundt i naturen fordi jeg ser det som viser sig for mig som det jeg har behov for. Jeg glædes ved møderne og forsøger, at ta energierne til mig.

jeg har dog i mine møder ofte tænkt over hvad jeg skal bruge disse oftest fugle til. Mågen lærken Stæren Viben og Gøgen.

Men tak for kigget

Og med venlig hilsen.
0
Kraftdyr
skrevet av Greta Karlsen, March 01, 2014
Hvor finner jeg informasjon om rein som kraftdyr?

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2008. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling