|
Akkurat nå er jeg ferdig med siste finpuss på min nye bok. Hvilken følelse. Her får du en smakebit, nemlig et av kapittlene.
Vi fødes med dyrearven. Vi bærer den i genene, vi rir på dyrekraften i vårt temperament. Vår oppgave er å gripe arven og styre den så vi kan nå til høyden av de menneskelige mulighetene.
Kraftdyrene er symbolene som dukker opp ”som av seg selv” når man gjør trommereiser på den rette måten. Det er ikke noe man skaper av sin egen fantasi. Det kan virke som om bildene fødes ut av intet.
Forholdet mellom sjamanene og kraftdyrene er en gammel historie. Sjamanene kaller dem forfedre, bestefedre, endog halvsøsken. Det peker på et nært slektskap. Mange myter forteller at dyr og mennesker snakker sammen og at menneskene kommer fra dyrene. For oss er det klart at kraftdyrene bidrar til i bevissthetens utvikling. Der tjener de som byggesteiner for det spranget i evolusjonen som førte til mennesket.
Alle de dyrene som finnes i vår natur kan bli kraftdyr. Utdødde dyr kan også være kraftdyr, som fabeldyr kan være det. Sfinksen er et stort kraftdyr, som enhjørningen, eller som den 8-fotede Sleipner, Odins hest.
Alle mennesker rir på denne dyrekraften i en eller annen form. Men kraftdyr blir de først når de dukker opp i et menneskesinn i en nattedrøm eller en mytereise og avleverer sin arv. Først da kan man erfare kraften og arbeide med den, leke med den og bruke den for alt den er verd.
Arven er overlevelseskunsten, er energien i temperamentet og det kraftdyrene kan vise oss om livsveien videre.
Overlevelsesarven fra et kraftdyr kan si oss at for å være en god og menneskelig drømmer så må man være en like god overlever.
Dyrene har forskjellige temperamenter, men de er relativt forutsigbare. Hunder vil ha det på ett vis, katter på et annet. Vi tror vi kjenner ulver og reinsdyr. Vi har lært at elefanter og hyener har sine måter. Det er forskjell på ørnen og bjørnen, reven og flaggermusen. Alle overlever ved hjelp av sine evner og særegenheter.
Rovdyr har deltatt i evolusjonens konkurranse, og er blitt mer og mer spesialiserte etter som byttedyrene har utviklet seg.
Dyrearven er blitt til gjennom at generasjoner av dyr har kommet til verden, vokst opp, kjempet for livet, formert seg, oppdratt sine og dødd. Det er altså mange enkeltdyr har formet overlevelsesevnen og temperamentet for en art.
Sjamanene kaller denne arven for instinktiv. Vi mener alle har hele denne arven i seg, i alle fasetter. Vi tror det er dette vitenskapen på sin måte avdekker gjennom å knekke genkoden.
Sjamaner som støtter seg på en jeger og samlertradisjon er særlig opptatt av de ville dyrenes arv. Jegerne visste at dyrene hadde egenskaper som overgikk dem. De utviklet sine ferdigheter ved å lære mest mulig om de ville dyrenes levevis og vaner, mens sjamanene lærte seg om dyrearven gjennom å ha kraftdyr som lærere.
Vi har lært oss å lære, Vi har fått evnen til å tenke. Faktorenes sum er større sammen enn de enkelte faktorer til sammen.
Vi kom altså som art til verden med andre forutsetninger enn den enkelte dyrearten, nemlig denne samlede arven og en særegen gave i tilgift, nemlig evnen til å lære, evnen til å resonere og tenke.
For et menneske kan arven fra en dyreart kjennes som et ekko, noe som vibrerer og er til stede som muligheter i vårt indre.
I forskjellige livsfaser og aldre kan nye kraftdyr dukke opp i sinnets speil. Når vi står ovenfor forandringer eller store utfordringer kan man trenge energien fra nye kraftdyr, altså ny tilgang på instinktiv kraft.
Jeg pleier å si at det er godt å ha danset med minst 5-6 kraftdyr, et for hver av sansene og ett forandre grunner.
Rovdyr har sitt særpreg, byttedyr har sine egenskaper. Fugler gir oss en letthet og oversikt. Fisker og varmblodige dyr i vann svømmer i oss. Arven fra reptilene er i vår hjerne. Deres sanser overgår våre. Men som kraftdyr kan de for en stund låne oss litt av sin sanseevne, når vi trenger den. Derfor er det gagnlig å ha kontakt med kraftdyr med forskjellige sansekvaliteter.
Å utvikle seg kan bety å utvide repertoaret, og å inkludere andre deler av arven.
Å stagnere kan bety at skyggesiden i arven dukker opp. I årenes løp kan den ensomme ulvens arv komme tydeligere til syne i et menneske. En bister alfaulv i menneskeham kan skape mye friksjon på en arbeidsplass eller i heimen.
Ser man først hvor temperamentet han sine røtter og hvor de nye ressursene kan finnes, så kan man ta et bevisst grep på livet. Man kan finne de egenskapene og den overlevelsesarven man søker etter og trenger. man kan få mykere strenger å spille på, eller skarpere klør om det trenges.
Forskjellen på en sjaman og en moderne søker er at sjamanen kjenner den kraften han rir på. Vedkommende har en bevisst kontakt med dyrearven, det instinktive. Derfor kan denne kunnskapen bli en aktiv del i en personlig lærestrategi, en mulighet som mange har stort utbytte av.
Vi sier at det kraftdyret som kommer under en sjelereise er det som du trenger mest nettopp nå for å styrke temperamentet og overlevelesarven.
De kommer inn i våre sinn som agenter for landet bortenfor. De kjenner veien videre, fordi de har vandret den. De kommer fra Saivo og kan veien tilbake. Slik blir de agenter for Saivo og får et englepreg over seg i våre sinn.
Kraftdyrdansen er både kontemplasjon og handling, både prosessuering og produsering. Den skjer både i et indre landskap og i det ytre, der vi uttrykker oss, handler og samhandler med andre. Ingen kan lære å kjenne sitt kraftdyr uten å vende seg innover. Og det er ingen som kan overleve uten å handle, velge rett og vandre videre.
Hva betyr så et kraftdyr? Mange spør om det når de for første gangen har ridd på denne kraften. Sjamanenes svar er: Spør dem selv. Ta initiativet. Skap en samtale. Som du blir kjent med en annet menneske gjennom dialog, så skjer det samme med kraftdyrene.
Saivo er altså navnet på den samiske drømmen om det ”stedet” kraftdyrene kommer, det ”stedet” som så mange søker:
Der hever Reinsdyrguden sitt gevir.
Fabelfisken svømmer ut av fjellet.
Ailo Gaup
|
RSS for kommentarer