| Den vidåpne døren |
 |
 |
 |
|
De aller fleste mennesker kommer til den åndelige veien fulle av ego og med ønske om vinning i en eller annen form: Hva kan jeg få ut av dette? Og hva er denne læreren god for? Men bakom alle ego-kalkuleringene står en annen dør vidåpen.
Hva kan jeg
tjene på dette? Er dette en god byttehandel, alt i alt? Tap og vinning, frykt og håp, nytelse og smerte er alle mekanismer i egoets tjeneste og få tenker på at man før eller seinere må ta et oppgjør med disse mekanismene, alle disse vurderingene og kalkuleringene for å nå inn i den sonen som veien kan ta en inn i, nemlig den frie åpenheten.
Det jeg omtaler som egoet her er i seg selv frykten for åpenheten, den egoløse tilstanden.
Egoet sloss for sin eksistens, det driver uroen og står bak
rastløsheten og alle avsporingene, hele tankesvermen som oppstår når man leter etter ro og åpenhet. Men på vei mot den nærmest umulige muligheten, den utenkelige åpenheten, buklander jeg igjen og igjen i tankenes verden, i følelsenes mørke og i mønstrenes og og vanenes motstand. Gjør du?
Med igjen, med åpenheten det for øye setter jeg meg ned, setter meg i ro, lukker øynene og åpner sinnet. Slik begynner letingen etter denne åpenheten, den tilstanden der ikke tankene kommer løpende i planenes, følelsenes og kunnskapenes æren og fyller åpenheten.
Trivia-tanker veksler med søte illusjoner der jeg sitter. Noen tanker passerer som lyn og er borte, andre kommer i sneglefart og tar aldri slutt.
Jeg er altså i gang med i den vanskelige kunsten å la drivkrefter, som de fortrengte minnene og nevroseene, de nærmest automatiske refleksen og all paranoiaen få spille seg ut. Det er ikke ”spennende” eller ”oppløftende” slik retorikken helst skal være når man snakker om åndelige erfaringer i et forum som dette. Jeg får likevel et glimt av noe annet i det jeg lar det står til. Å la det stå til er det som gir frihet fra forventninger, fascinasjon og forførelse. Og forførelsens kraft er, som du sikkert vet en stor og virksom del av den alternative åndeligheten. De fleste av oss er overveldet av for mange gode ideer og antatt nyttig informasjon. Vi er lammet av gode forslag, intelligente påstander, autoriteters bidrag, vitenskaplige fremskritt. Vi bombardres hele tiden. Det er for mye. Vi vet ikke hva vi skal velge og tro på. Men en dag må man bare gi opp kalkuleringene og flinkheten, og tømme det hele ut for å lage litt åpent bevegelsesrom i det indre. Det man først kan tro er et sammenbrudd kan vise seg å være ego-forsvaret som bryter samme. Jeg/du vet at virkeligheten skapes gjennom flertallets konsensus. Den forståelsen er vanskelig å fordøye. Det kan også være vanskelig nok å finne tid og rod til å fordøye dette, for det er alltid nok å henge fingrene i og mer enn nok for hjernevinningene å fatte i samtidens raskt skiftende nyhetsbilde, der å følge medkan bli som en nærmest heldagsbeskjefigelse. Men "å følge med" er egentlig å henge i halen på begivenhetene. Du/jeg er bare en liten betydningsfull ubetydelighet, men så kan det skje at når en som du/jeg har buklandet på egen landsingsstripe, så kan oppstigningen ta til. Det er bare et enkeltiindivid som du/jeg som kan famle oss fram til første trinnet av en stige, den som fører opp til universes terskel, og den vidåpne døren.
Mer om den besværlige åpenheten følger seinere ... Kommentarer (8)
  skrevet av Minimi, January 20, 2013
Når mange folk konsentrerer seg om klokka,så blir virkeligheten veldig tikkende.
Vi skaper en tidsinnstilt verden ,der alt må skje etter et program,lik en datamaskin. Men det finnes en annen verden,fra før tia satte sine tenner i oss. Det går an å leve i sakte kino med all den helsegevinst og glede det gir.
skrevet av Hua, January 22, 2013
Når jeg sitter stille enstund merker jeg et surr i sinnet...
Jeg hører et sus,jeg lurer på om ikke dette er lyden av kroppen,hodeet,blod som renner,elektromagnetiske impulser i nervesystemet,ukjente drivkrefter,ja for vi kan ikke se inn i kroppen.Hadde huden vår vært gjennomsiktig,så ville vi oppdaget hvor mye som foregår under "panseret". 
skrevet av under lua , January 22, 2013
Lyd er tomhet
Tomhet er lyd OOOOOOOOOOOOOOMMMMBOOOOOOOOOOOOOOMMMMMMMMMMOOOOOOOOOOMM MMMMMM AUM AUM AUM HJERTETROMMA SYNGER PÅ SITT VIS I want to sing like the birds sing not worrying about who hears or what they think - rumi drum is the sound of emptiness
skrevet av under lua, January 22, 2013
det viste seg at det jeg klynget meg til
var ingen ting men grepet var så fast kroppen, knoklene, hadde holdt så godt tak over lang tid at jeg var stivnet i ett grep, i en fastlåst posisjon selv etter at jeg begynte å oppdage dette riktig kjenne det, dette faststivnede til og med da jeg begynte å ane at jeg holdt tak i ingenting var jeg så trassig at det skulle mer til enn jeg trodde før alt begynte å løsne snart kan jeg kanskje høre at det begynner å knake der inne i kroppen et sted at skjelettet slipper grepet om tomheten kunne vært gøy å ut å fly få litt luft under vingene litt åpenhet i sinnet
skrevet av Bjørgvind, January 23, 2013
I egoets tjeneste serverer dualismen kritikk og forsvar,forførelser og avsporinger.
Ja alt som ikler seg en tanke,er en avsporing på vej mod aabenheden. ------------------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------------------------------------------------
skrevet av under lua, January 24, 2013
tenk å kunne være fri og uanstrengt i tankestrømmen
når kritikken kommer, brette opp ermene og vende sinnet innover og bare slappe av det er jo bare et arbeid som skal gjøres sikkert helst i avslappet tilstand da det er vel det vanskeligste å bare fortsette med å holde pusten i rolig flyt og tunga mer eller mindre rett i munnen å la tankene tømme seg, mellom ørene kan det kanskje bli veldig stille stunder, da hvis ikke forførelsen kommer snikende på lette føtter det skal vel mere til enn rolig pust da for å ikke bli så avslappet at en sukker henført i fortryllelsen er det godt å være men følelser er nå bare følelser kanskje de er ganske tomme de også hvis en ser riktig nøye etter det er ikke godt å si ikke godt å skjelne hva som skjer, når hjertet bever og er på bristepunktet om forførelsen kan føre en rett ut i åpenheten love just love you know kanskje til og med raseri kan få inn i et våkent øyeblikk ut av søvngjengertilstanden at det blir et større rom med mye vind i vindrosser pleier å renske godt opp dualisme og paradokser hvordan tar en dette hvordan kan en være i det det finns vel noen hjelpemidler og metoder en kan trene med hvis en ønsker en endring og ikke holde pusten eller fyke opp i hodet hver gang en blir tatt på senga det er vel et arbeid som må til for de fleste som har glemt litt av hvert
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
Det er ikke alt man makter å forstå i vårt mikrokomiske univers.