| Personligheten er en firkløver |
 |
 |
 |
|
Om man sitter ganske stille og betrakter sitt indre, kan man se en tanke bli til og blir borte. I det fokus som skapes gjennom trommereiser kan man studere mer enn egne tankeprosesser. Det er også mer enn klare tanker som hører med for å bli en hel person. Vi fungerer ut fra flere muligheter og motsetninger enn de som finnes i tankene. Personligheten er en firkløver, og bevissthetsfunksjonenes firekløver består av tenkning versus følelse, intuisjon versus sansing.Denne modellen er basert på C. G. Jungs analyse av vår bevissthet og er altså ikke noe jeg har suget ut av eget bryst, som det heter. Og den er en god beskrivelse av vår dualistiske natur, de medfødte motsetningene vi er bærere av. Intuisjon er navnet på vår søken etter å se og forstå det store bildet. I motsetning til intuisjon setter Jung altså opp sansning, en funksjon som baserer seg på å fange detaljene, de små bitene i puslespillet. I følelsene ligger det alltid et valg, en bedømmelse. Er denne erfaringen god eller ikke? Er dette skadelig eller gavnlig? Slik arbeider bevissthetens følelsesfunksjon i enhver. Disse valgene henter sine alternativer fra moral, religion, historie og sedvane. Om det er et fellesskap eller et samfunn som står i fare, kan heltens arkeype våkne, men også dragningen mot å ofre seg for fellesskapet. Men handlinger ut fra en eller annen internalisert autopilot er ikke handling ut fra frihet. Og hva er så betydningen av tenkefunksjonen? Tenkningen står for analyse og katalogisering. En slik modell kan hjelpe oss til å forstå at dualismens i vår personlighet er medfødt. Hver person er en syntese av pro og kontra, det negative og positive, det kvinnelige og det mannlige, yin og yang. Dette er lagt inn i oss, vil alltid forbli der, og kanskje den mest iøynefallende tegn på dette er vår kløvde hjerne, de to hemisfærene vi er født med. I dualismens bilder kan man også trekke inn motsetningene mellom det hellige og det profane, eller mellom hverdagsbevisstheten og Saivo. En annen motsetning kan bli personlighet og persona. Nok en finnes mellom innadventhet og utadventhet. Det er mye dualisme mellom dualisme og enhet. Vi er altså dualistiske vesener. Vi består altså av dynamisk motsetningsfullhet, som søker enhet. Vi bærer i oss kaoskrefter, som søker harmoni. Flux betyr ikke alltid harmoni, flyt er ikke alltid harmoni. Men det er bedre for en person å være i flytsonen enn å sirkle rundt i en bakevje, eller å ha havnet i en vannpytt uten tilsig, der stagnasjonen rår. Helheten av deg eller meg er det i oss som rommer og kan bære dualismens motsetninger, eller også trippelismen, eller også resultatet av ”kvartismen” eller hva det nå kan kalles. Det er attpå til noe som heter en multippel personlighet, mange i en. Gjennom gode trommereiser kan man utforske de enkelte funksjonene i denne bevissthetsmodellen. Man kan se mer enn at tanker bli født, og at de forsvinner, og hva som blir tilbake når de er vekk. Man kan forfølge følelser inn i valg og verdier. De er stor nytte i å få se hvordan man kan slippe utdaterte verdier, for på den personlige utviklingens vei er også verdier forbruksvarer. Hvem kan man bli om man kan frisette seg fra sin lidelseshistorie? Å utforske intuisjonen er som å gå inn i den tilstanden hvor man har tilgang til alle svar og all nødvendig kunnskap i et allvitende nå. Sansning er alltid nødvendig under trommereiser. Sjamanreisene og meditasjonene består i å få detaljene rett hele veien, og ikke spore av og gå vill i følelsenes labyrinter, eller gjøre en personlig avskalling basert på skeptisk tvil. Man kan ikke nå oversikt uten gjennom å ha oversikt over detaljene. Når alle detaljene i puslespillet har funnet sin rettmessige sin plass, og forståelsen inntreffer, er selve floken løst. Ingen av disse fire funksjonene kan undertrykkes eller skrus av. Men de kan naturligvis neglisjeres. Det er godt å vite at (selv)analyse og kritikk av enselv og andre i hovedsak kommer fra én hemisfære. Det er også så at det instinktive og barnlige skvetter unna og når den skeptiske tvileren glefser som en pitbull, om scenen er i ens eget indre eller i offentlighetens rom. Dualisme er derfor alltid med oss. Men flux følger valg. Ego er nesten synonymt med den funksjonen i oss som bedømmer og velger. Persona er i følge Jung masken man velger å ta på seg på seg på jobb og i annen samhandling med andre. En personlighet er det man utvikler om man kan utfolde seg som en firkløver. Ailo Gaup Kommentarer (5)
  skrevet av CC, February 16, 2009
Når det gjelder å skille sansning fra tanker og følelser og å sette dem opp mot intuisjon så klarer jeg ikke helt å følge med her.
Jeg ser det slik at intuisjon har sine ulike stadier. Der finnes den berømte magefølelsen, men den er bare basert på tidligere erfaringer. Så finnes klarsynet, som jo strekker seg lengre enn sin egen nese og som kanskje kan sees som en slags intuisjon, eller tar jeg feil? Og utenfor der igjen så er Gudommelig intuisjon/gnist/inspirasjon. Må ikke sansene være bra våkne for å få med seg dette? Og må ikke tanken berøres slik at handling skjer? Kanskje er det slik at når sansningen er helt klar så treffer enhver impuls fra det som er, helt inn til margen og de mer instinktive deler av oss, og gjennom det så kan vi handle lynraskt og direkte uten å gruble noe særlig over det? For mye tenkning stopper jo impulsene. Slik også den nedarvede personaen gjør. Kan det være at personaen og egoet er nært knyttet sammen? Personaen skaper sine skygger og det er vel kampen/spennet mellom disse som kanskje får oss til å tvile, veie for og i mot i en splittet dualisme. Men egentlig er vi ingen av de to heller 
skrevet av Oden, February 17, 2009
Eg likte dette Ailo.
Eit yogisk visdoms ord som kjem til meg via krydder te posane eg kjøper på helsekosten,og som rimar ein del på det du skreiv er: True happiness comes by serving all.
skrevet av nuja, February 18, 2009
Fyrklövrets stjälk är då kanske människans väldigt speciella kapacitet att kunna fantisera och föreställa sig det gränslösa,det färgrika,det sensuella,det upplyftande... den otroliga rymden, det lekfulla hjärtat, den stora kärleken, friheten och det stora mötet som längtan vill resa in i....Ailo din intuition är alltid inspirerande och lärorik...idag mötte jag en man på gatan som sa till mig att vi tror att vi är vågen, men egentligen är vi vattnet...ny tanke för mig...
skrevet av nuja, February 21, 2009
Tänkte på persona och mask...väljer vi alla masker ...vad döljer vi bakom dem...masken kan dölja känslokyla och likgiltighet...masken kan "reveal the secret of a great love"..."Det er mye dualisme mellom dualisme og enhet"...enhet är nog det vi föds med...en livserfarenhet vi lämnar när ljuset berör våra ögon för första gången...vägran att vilja gå vidare in i ljuset och luften, skapar den första inre bilden utan bild..bilden av mörker och enhet med ett pulserande omgivande värmande hav...vem vill lämna det för kyla och ljus?..där börjar kanske vår väg och strävan att få gå nära en annan individ och hitta tillbaka till enhetens hamn...vår nya värld fylls av färger och former och lukter och ljud och längtan och glädje och sorg och förnekelse och erkännande...under masken bor ibland vitaliteten och ibland totalförnekelsen...här behövs sjamanens drömlika klarsynthet...sjamanen som ser bortom vardagen...som söker djupet och maskens hemlighet...
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
Men, jeg husker at han snakker om den kollektive bevisstheten.
Dette er noe som jeg føler meg trukket til, det føles som en mulighet til sannhet.
Jeg er også trukket til balanse, og dens bestandsdeler: motsetningene.
I denne personlighetens firkløver er motsetningene
Tenking - følelser
intuisjon - sansing
Jeg mener at trommen min er meg, et uttrykk for meg og trolig også da et uttrykk for min personlighet.
Jeg prøvde å plasere firkløvern i trommen.
Den passet perfekt.
Både med meg (min personlighet som jeg oppfatter den), med livet mitt og min utvikling frem til idag.
se
http://sjaman.com/forum/viewtopic.php?f=5&t=10307
gunilla