i de gamle furuenes land..

Hva er latter
og hvorfor ler vi?
Hva er det som er så morsomt?
Er det latteren som er morsom?
lyden av latteren?
Eller er det noe annet?
Noe som man ikke kan se,som smyger seg inn i kroppen
ned fra trærne kanskje,eller opp fra jorda.

Latter er en bevegelse i luftveiene, som gir lyd. Magen er involvert i prosessen, men selve lyden skapes av strupen, og spesielt stemmebåndet. Stille latter er også en form, hvor lyd ikke uttrykkes, men en ler inni seg.

Latter er kommunikasjon - ubevisst, og bevisst noen ganger. Den bevisste latter, eller intensjonslatter har størst effekt!. I den grad intensjonen er god vil latteren gi "gode frukter". Men er intensjonen å såre andre, eller "ramme andre" - så vil intensjonen ramme en selv, og latteren vil senere få et mer snev av galskap.

Latter kan også være et uttrykk for ekstase-, eller saivotilstand. Den finner en i ens erfaringer av helhet, og kjærlighetens iboende kraft. F.eks å være i Stabbursdalen - i Johan Kaavens nærområde - og erfare helhet - naturens storhet, og at når alt kommer til alt så er vi alle ETT. Da kan en le av ens tidligere "galskap".

Galskapen har sin funksjon!

Du er verden! Verden er i oss. Det ligger noe dypt reelt i det gamle ordtaket "du verden!". Ved å sjekke denne linken får du forklaringenhttp://www.youtube.com/watch?v=lFX9_HboI4c

Latter er energi som sendes ut fra oss, og til en annen som dekoder energien og hører den.

Eg er veldig fascinert av den spontane, eksplosive låtten, den som ikkje kan stoppast av god takt og tone, der berre eit blikk er nok til å skru på knappen omatt og omatt til bolen mest sprengest.
Eg har eit par bekjente som eg diverre manipulerer til å le slik, og eg elskar dei for det.
Ekte, spontan situasjonsbetinga latter er overgivelse, overgivelse til Altet.
Det er ein åpning, ein dusj av gullstøv frå det innerste sjeleliv, og me burde stile oss oftare i desse sjelefontenene, alle samen.

latter er en biprodukt av sorgens surmul.Som osten fra mjelka,som håret fra hunden,neglen fra tåa,og sveitten frå hua."Han lo av seg sjølve,og slik vart han fridd frå seg sjølve".

den ideen liker jeg, tror det er sant at latteren er en befriende kraft, jeg glemmer i alle fall meg selv når latteren tar meg...å det er så godt, så smaskegodt... AG

Når det som er avhenger av perspektiv, og realiteten er hva observatøren bedømmer, har vi egentlig rett til å si at godt er godt og ondt er ondt? Er det kanskje på hodet,... eller ikke? Kan vi virkelig vite noe? Er latter ondt? Kanskje for den med knekte ribbein...

"Want you to know jah, where I stand"
-The B0B

makes you wanna move
your dancing feet

to the rescue - here i am

Finner deg i Stabbursdalen,følger lyden av latteren..