|
Jeg satte meg fore å spore opp en besværlig dualistisk tilstand i
sinnet, det at man dras mot noe man ønsker seg og ikke har, og ikke kan
slippe det smertefulle man en gang opplevde og ikke ønsker å
gjenoppleve.
|
|
|
Gjennom det sjamanistiske forstørrelsesglasset som kalles trommereiser utforsker jeg psykens indre. Der har jeg funnet "klamringens vesen" et "vesen" som tydeligvis er utilfreds med tingens tilstand. Kan noe gjøres med det?
|
|
Et sted på svensk side av Finnskogen, noen mil fra Lekvattnet bodde det
en noaidi som het Muska. Han var kjent som en som kunne forlate kroppen
og dra til andre steder for å få rede på ting. En av de personene han
en gang fikk besøk av var den svenske etnografen, anatomen og
antropologen Gustav Wilhelm von Düben( 1822-1892).
|
|
Muska hold fram foran seg en lite, nesten kvadratisk gjenstand, ”dro
opp sine tynne lett blåfargede lepper til en tandløst grin og visket
hest: Kåbdas, kåbdas,...trolltrommen, min trolltromme”. Slik beskrives altså øyeblikket da sjamanen eller noaidien Muska viser professor von Düben sin skatt, sjamantrommen sin.
|
|
Bare de trommene som var innviet av en noaidi, var helt pålitelige, fortalte Muska til von Düben. En gang fantes en tromme i hvert telt, eller i hver gamme blant samene i nord, kunne han berette.
|
|
Jeg har vært på sjamankonferanse. De første dagene skjedde et
regimeskifte, den gamle høvdingen gikk, den nye dronningen ble kronet.
Det vi gikk gjennom var et overgangsrituale.
|
|
|
<< Start < Prev 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Next > End >>
|
|
Page 18 of 53 |
Inn i naturen
Sjamansonen
The Shamanic Zone